Byggingen er i gang!

 Som dere vet bygde vi det første huset i 2015, og siden da har det vært mange utfordringer og tøffe tak. Vi har vært gjennom utkastelser og rettssak, men har gjennom tålmodighet og rettferdighet vunnet på ærlig og redelig vis! Men, det skal sies at tålmodigheten har virkelig blitt satt på prøve, og vi har hatt to tunge år siden 2015. Vi har ventet på godkjenning av hus nummer en før vi har kunnet starte byggingen av hus nummer to. Dette har latt vente på seg, da myndighetene har utsatt denne prosessen gang på gang. Siden januar har vi ventet på et møte som skal holdes av departementet tre ganger årlig, men som sist ble holdt i 2015. Situasjonen har derfor vært utenfor vår kontroll, og vi har ikke kunne gjøre annet enn å mase og vente.     Nå har vi endelig fått et gjennombrudd i saken. Vi har enda ikke fått den offisielle godkjenningen av hus nummer en, men vi har fått et skriftlig brev fra myndighetene på at huset vil bli godkjent, samt tillatelse til å bygge hus nummer to! Selv om ting tilsynelatende har stått stille på byggefronten, så har vi jobbet mye i kulissene for å sørge for at vi var så klare som vi kunne være når vi ble gitt klarsignal. Alle justeringer og endringer til byggeplanene har blitt gjort disse to årene, og vi har fått prisoverslag på hvor mye det koster. Det som vil skje fremover er derfor at vi vil sende ned penger til byggingen i puljer (for å ikke ha mer penger enn nødvendig i Zimbabwe om gangen). Selve byggingen vil offisielt starte allerede 1 oktober, og planen er å bli ferdig slik at vi kan flytte inn allerede før jul!   De gode nyhetene stopper ikke der. Parallelt med at vi bygger hus nummer to vil vi jobbe med å løse vannproblematikken på tomta. I juni hadde vi besøk av to ingeniører fra Ingeniører Uten Grenser Norge som hjalp oss å se på problemet og hva vi kunne gjøre for å løse det. Vi hadde håpet at det var noe vi kunne gjøre for å redde vannhullet vi boret for to år siden, men det er dessverre for lite tilsig av vann til at det vil fungere. Vi må derfor bore etter vann på nytt. Det å bore etter vann er en stor risiko, da det aldri er noen garanti for å finne vann (noe vi dessverre har fått erfare). Det er en høy kostnad å bore etter vann, men vi anser det som ekstremt viktig, ikke bare fordi vi skal slippe å være avhengig av det lokale vannettet som ikke er pålitelig, men for å sikre at barna våre har tilgang på rent vann til enhver tid! I tillegg til å se på vannproblematikken så også ingeniørene på hvordan vi best mulig skulle legge opp til solcelleanlegg og bruk av solenergi på hus nummer to. Dette vil vi også jobbe tett med ingeniørene for å kunne gjøre best og billigst mulig!   Som dere skjønner er det enormt mye som skal skje fremover, og vi gleder oss til å komme i gang! Selv om det har vært to tunge år hvor vi har følt at ting har stått mer stille enn hva vi hadde ønsket, så håper vi at vi de neste månedene klarer å bevise for alle som har ventet tålmodig og trodd på oss at det var verdt det! Og, det er viktig å påpeke at vi jobber i Zimbabwe, så alt kan skje, og vi har vel fått såpass med erfaring nå at vi skjønner at denne planen helt sikkert ikke kommer til å gå helt smertefritt, men vi er klarere enn noen gang til å kjempe og ta opp kampen! Og det absolutt første målet vårt nå er at barna skal kunne feire jul i sine to fine hus på tomta, uten at halvparten må gå når de skal legge seg!   Tusen takk for tålmodigheten og tilliten dere har vist oss! Vi gleder oss mer enn noensinne til å starte på disse nye oppgavene og for å vise dere, våre sponsorer og støttespillere, at vi sammen virkelig gjør en forskjell for disse fantastiske barna i townshipen, Mkoba!   MCHP-teamet Anita, Thomas og Lene

Som dere vet bygde vi det første huset i 2015, og siden da har det vært mange utfordringer og tøffe tak. Vi har vært gjennom utkastelser og rettssak, men har gjennom tålmodighet og rettferdighet vunnet på ærlig og redelig vis! Men, det skal sies at tålmodigheten har virkelig blitt satt på prøve, og vi har hatt to tunge år siden 2015. Vi har ventet på godkjenning av hus nummer en før vi har kunnet starte byggingen av hus nummer to. Dette har latt vente på seg, da myndighetene har utsatt denne prosessen gang på gang. Siden januar har vi ventet på et møte som skal holdes av departementet tre ganger årlig, men som sist ble holdt i 2015. Situasjonen har derfor vært utenfor vår kontroll, og vi har ikke kunne gjøre annet enn å mase og vente. 
 

Nå har vi endelig fått et gjennombrudd i saken. Vi har enda ikke fått den offisielle godkjenningen av hus nummer en, men vi har fått et skriftlig brev fra myndighetene på at huset vil bli godkjent, samt tillatelse til å bygge hus nummer to! Selv om ting tilsynelatende har stått stille på byggefronten, så har vi jobbet mye i kulissene for å sørge for at vi var så klare som vi kunne være når vi ble gitt klarsignal. Alle justeringer og endringer til byggeplanene har blitt gjort disse to årene, og vi har fått prisoverslag på hvor mye det koster. Det som vil skje fremover er derfor at vi vil sende ned penger til byggingen i puljer (for å ikke ha mer penger enn nødvendig i Zimbabwe om gangen). Selve byggingen vil offisielt starte allerede 1 oktober, og planen er å bli ferdig slik at vi kan flytte inn allerede før jul! 

De gode nyhetene stopper ikke der. Parallelt med at vi bygger hus nummer to vil vi jobbe med å løse vannproblematikken på tomta. I juni hadde vi besøk av to ingeniører fra Ingeniører Uten Grenser Norge som hjalp oss å se på problemet og hva vi kunne gjøre for å løse det. Vi hadde håpet at det var noe vi kunne gjøre for å redde vannhullet vi boret for to år siden, men det er dessverre for lite tilsig av vann til at det vil fungere. Vi må derfor bore etter vann på nytt. Det å bore etter vann er en stor risiko, da det aldri er noen garanti for å finne vann (noe vi dessverre har fått erfare). Det er en høy kostnad å bore etter vann, men vi anser det som ekstremt viktig, ikke bare fordi vi skal slippe å være avhengig av det lokale vannettet som ikke er pålitelig, men for å sikre at barna våre har tilgang på rent vann til enhver tid! I tillegg til å se på vannproblematikken så også ingeniørene på hvordan vi best mulig skulle legge opp til solcelleanlegg og bruk av solenergi på hus nummer to. Dette vil vi også jobbe tett med ingeniørene for å kunne gjøre best og billigst mulig! 

Som dere skjønner er det enormt mye som skal skje fremover, og vi gleder oss til å komme i gang! Selv om det har vært to tunge år hvor vi har følt at ting har stått mer stille enn hva vi hadde ønsket, så håper vi at vi de neste månedene klarer å bevise for alle som har ventet tålmodig og trodd på oss at det var verdt det! Og, det er viktig å påpeke at vi jobber i Zimbabwe, så alt kan skje, og vi har vel fått såpass med erfaring nå at vi skjønner at denne planen helt sikkert ikke kommer til å gå helt smertefritt, men vi er klarere enn noen gang til å kjempe og ta opp kampen! Og det absolutt første målet vårt nå er at barna skal kunne feire jul i sine to fine hus på tomta, uten at halvparten må gå når de skal legge seg! 

Tusen takk for tålmodigheten og tilliten dere har vist oss! Vi gleder oss mer enn noensinne til å starte på disse nye oppgavene og for å vise dere, våre sponsorer og støttespillere, at vi sammen virkelig gjør en forskjell for disse fantastiske barna i townshipen, Mkoba! 

MCHP-teamet
Anita, Thomas og Lene