Jeg er så glad og takknemlig for at barnehjemmet og alle som jobber der er så snille, og at de viser oss så mye omsorg og kjærlighet. På grunn av Midlands Children Hope Centre vil jeg en gang i fremtiden bli noe.
— Piniel (16år)

Midlands Children Hope Project er en non-profit veldedighetsorganisasjon drevet for og av frivillige. Vi jobber for å gi barn og unge i Zimbabwe utdanning, vi bygger et nytt, bærekraftig barnehjem til de tidligere gatebarna, og vi jobber forebyggende i lokalsamfunnet for å hindre at antall gatebarn øker. 100% av midlene som kommer inn gjennom sponsorordningen går uavkortet til prosjektet i Zimbabwe. 

OPPSTARTEN

Det startet med en tur som frivillig, og endte opp med en organisasjon som vokser seg større og større for hver eneste dag! 


HVEM ER VI?

Midlands Children Hope Project er en organisasjon av og for frivillige. Vi jobber på frivillig basis for å skape en bedre fremtid for barn og unge i Zimbabwe.

VÅRE VERDIER

Bærekraftighet, Enkeltindividet, Toveis kommunikasjon, Det store bildet & Fleksibilitet.

BEGYNNELSEN

Høsten 2011 dro Anita Svendheim og Thomas Nordberg til Zimbabwe for første gang for å arbeide som frivillige. Anita var på leit etter nye inntrykk og opplevelser etter tre år på videregående skole i Suldal, mens Thomas hadde tatt seg et par uker fri fra brann- og redningsetaten i Oslo. Turen til Zimbabwe ble minnerik for dem begge. Mange av deres forventninger om sult, elendighet og fattigdom ble innfridd, men de så også mange aspekter ved landet som ikke kommer frem i media. I Zimbabwe ble de møtt av varme og imøtekommende mennesker hvor enn de dro, de møtte en glede og takknemlighet de ikke før hadde sett og ble sittende igjen med en rekke opplevelser de aldri ville vært foruten.

Som frivillig fikk de besøke flere barnehager, skoler og helseklinikker, men det var spesielt ett sted som utmerket seg. I et lite murhus i Gwerus største township, Mkoba, bodde 17 gutter fordelt på fire soverom og 14 senger. Alle barna hadde tidligere bodd på gata, og opplevd mer enn noe barn noensinne skal måtte oppleve. Likevel var ikke barnehjemmet et trist og vondt sted å være. Her var det fullt av liv og røre fra morgen til kveld, og barna som bodde her var fulle av glede, livslyst og håp for fremtiden.

På barnehjemmet arbeidet seks Zimbabwere uten lønn hver eneste dag for å ta vare på gatebarna som bodde her. I tillegg til å drive et barnehjem, hadde de også et dagsenter. På dagsenteret får gatebarna sitt eneste daglige måltid og de får muligheten til å vaske seg og slappe av. Barna sovner ofte så snart de kommer innenfor porten fordi de endelig kan føle seg trygge. Hver eneste dag var likevel en kamp for å få endene til å møtes. På barnehjemmet hadde ikke barna madrasser i sengene, veggene var møkkete og barna ble til stadighet sendt hjem fra skolen da det ikke fantes penger til å dekke skolepengene som stadig ble dyrere. Da tiden var kommet for at Anita og Thomas skulle reise tilbake til Norge innså de at de ikke kunne reise hjem og glemme alt om de modige og flotte barna de hadde møtt. De hadde selv fått erfare hvor lite som skulle til for å bidra til å bedre livssituasjonen til disse barna, og de bestemte seg derfor for å starte opp en organisasjon når de kom hjem til Norge for å støtte grunnutdanningen til barna ved barnehjemmet. Tre måneder senere var organisasjonen Midlands Children Hope Project en realitet. Sammen med 15 sponsorer sørget Thomas og Anita for at det ble sendt ned penger til å dekke skolegangen til de 17 barna på barnehjemmet hvert trimester. Mye har skjedd siden den gang.

I dag består Midlands Children Hope Project av et styre på tre personer, etter at Lene Tollefsen Rodegård ble med på laget. På lik linje med Thomas og Anita hadde også Lene sitt første møte med barna som frivillig noen måneder senere, og inntrykkene og opplevelsene hun satt igjen med resulterte i et stort engasjement for å hjelpe. I takt med at styret har blitt større, har også organisasjonens oppgaver utvidet seg. I dag har organisasjonen et sponsorprogram hvor enkeltpersoner fra åtte land på hele tre kontinenter donerer en valgfri fast sum i måneden til prosjektet. 100% av midlene som kommer inn gjennom denne sponsorordningen går uavkortet til prosjektet i Zimbabwe. I tillegg setter organisasjonen, i samarbeid med ulike samarbeidspartnere, opp en rekke inntektsgivende arrangementer og kampanjer gjennom året, deriblant vaffelsalg, førstehjelpskurs og julekampanje. Det største arrangementet er ”Nesbyen Gir Tilbake” hvor organisasjonen hvert år inviterer kjente og ukjente til markedsdag, andeløp og konsert i Nesbyen i Buskerud.

Skolegangen til barna er i dag, som i 2012, hovedprioriteten til organisasjonen. Vi mener at den kunnskapen, motivasjonen og mulighetene barna får på skolebenken vil gi dem best mulige forutsetninger for å skape en god fremtid for seg selv, spesielt i et land med over 90% arbeidsledighet. I tillegg er det viktig at gatebarna, som lenge har levd utenfor samfunnet, igjen kan føle seg som en del av lokalbefolkningen og føle at de også mestrer noe. Organisasjonens vekst har også ført til at vi i dag også har muligheten til å bidra med langt mer enn bare skolepenger. I dag dekker organisasjonen også barnas medisinske utgifter for å unngå at de må gå med plager i lang tid før de får hjelp. Den største utviklingen har imidlertid vært at Midlands Children Hope Project og barnehjemmet i 2014 gikk til innkjøp av en egen tomt i townshipen Mkoba. Her vil vi bygge et nytt, bærekraftig barnehjem til gatebarna med fasiliteter til å rehabilitere barn med flere år på gata bak seg. I tillegg vil vi få kapasitet til å ta inn flere barn som trenger hjelp og vi vil få et større areal til å sette opp egne inntektsgivende prosjekter slik at barnehjemmet i fremtiden kan stå på egne ben. I 2018 ønsker vi også å bygge et HÅP-senter, hvor alle våre prosjekter skal styres fra. Dette senteret vil bygges i hjerte av Mkoba, slik at det er enkelt å komme hit fra alle steder. 


HVEM ER VI?

Midlands Children Hope Project er en organisasjon av og for frivillige. Styret består per i dag av tre medlemmer som jobber for å skape en bedre fremtid for gatebarna i Gweru, Zimbabwe. Alle personlige utgifter som følge av arbeidet dekkes av medlemmene privat. Dette er fordi vi ønsker at 100% av din donasjon skal gå til prosjektet. 

MCHP-STYRET

MCHP-GRUPPELEDERE

Ida Johanne Christoffersen

Prosjektkoordinator
f. 1989, Tønsberg. Prosjektkoordinator i MCHP. Frivillig i flere organisasjoner og for flere kulturinstanser. Jobber som produsent for Husfliden i Tønsberg.
Kontakt: project@hopeproject.no

26654004_1409175649208334_1506752473_o.jpg

Kaia Nygaard Omland

Sponsoransvarlig
f. 1991, Kristiansand. Sponsoransvarlig i MCHP. MSc/mastergrad i folkehelse, London Metropolitan University, England. Bachelor i sykepleie, Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo. Medisin grunnfag, Bjørknes Høyskole, Oslo. Jobber i dag ved Kirurgiklinikken (spesialistklinikk for tann, kjeve og ansiktskirurgi) i Oslo.
Kontakt: sponsor@hopeproject.no

VERDIER

Gjennom vårt arbeid i Zimbabwe ønsker Midlands Children Hope Project å fremme følgende verdier:

– Bærekraftighet. Alt arbeid organisasjonen foretar seg skal ta utgangspunkt i at barnehjemmet i fremtiden skal kunne drives uavhengig av støtte fra internasjonale donorer.

– Enkeltindividet. Vi ser på barna på barnehjemmet som vår egen familie, og vi kjenner hver enkelt av dem personlig. Barna er derfor vårt utgangspunkt og fokus når vi tar vurderinger og beslutninger for vårt videre arbeid.

– Toveis kommunikasjon. Enkeltpersoner med lidenskap og engasjement for gatebarna i Gweru danner grunnmuren for organisasjonen og vårt arbeid. God kommunikasjon mellom barnehjemmet og våre sponsorer står derfor som en av våre hovedpilarer.

– Det store bildet. Gjennom vårt arbeid skal organisasjonen videreformidle den faktiske situasjonen ved barnehjemmet og i Gweru slik vi opplever den. Vi skal vise våre sponsorer og støttespillere hele bildet, ved å dele den upolerte og ekte sanneheten, som innebærer både de gode og de vonde historiene.

– Fleksibilitet. Organisasjonen arbeider ikke etter en standardisert mal for veldedighetsarbeid, men tar sine beslutninger med utgangspunkt i hver enkelt situasjon som oppstår. Dette er fordi vi mener enhver situasjon og prosjekt er unikt og den eneste måten å drive veldedighetsarbeid på er å ta utgangspunkt i de behovene som finnes lokalt.