Konsert gjorde barneheim ferdig (Hallingdølen, 05.09.16)

Tonje Bentehaugen har laga Nesbyen-skiltet som snart vil bli montert på den første ferdigstilte barneheimen i Zimbabwe. Lene Tollefsen Rodegård held i både prosjektet og mikrofonen. Foto: Lars Olav Renslo

Andeløp og velgjerdskonsertar i Nes har resultert i ein barneheim for ti gatebarn i Zimbabwe. Lene Tollefsen Rodegård gir seg ikkje med det.

«Ingen kan gjere alt, men alle kan gjere litt». Dette er mottoet til sjukepleiar Lene Rodegård Tollefsen som for fjerde gong arrangerte konsert i heimbygda i helga (sjå eigen sak). Inntektene går uavkorta til Midlands Children Hope Project. I helga kom det inn over 140.000 kroner.

– Med pengane frå folk i Nes har me bygt ein heil barneheim, seier ho, entusiastisk. Den første barneheimen får også namnet «Nesbyen».

Barneheim i Zimbabwe

Ho sit sjølv i styret for prosjektet. Målet er å reise seks bygg for å gi husly for kring 60 gatebarn i byen Gweru i Zimbabwe.

Landet, som ein gong var eit av Afrikas rikaste, har store utfordringar etter mange år med vanstyre. Av 15 millionar menneske lever 72 prosent under nasjonal fattigdomsgrense. 25 prosent lever i slummen, viser tal frå FN-sambandet.

Til ein pris på kring 600.000 kroner kan ein få reist eit bygg med plass til ti born. På fire år har givarlystne nesningar gjort nettopp dette.

– Eg er veldig fornøgd og takksam for at folk stiller opp, år etter år.

Det vart samla inn vel 140.000 kroner på Nes i helga. Pengane går til Midlands Children Hope Project. Frå høgre, konferansier Jan-Eirik «Jansen» Thorberg, Anja Tollefsen Rodegård, initiativtakar Lene Tollefsen Rodegård og Elisabet Lerskallen.

Det stoppar ikkje med dette. Neste år er det femårsjubileum.

Tilfeldig engasjement

Det er litt tilfeldig. Sjukepleiaren skulle eigentleg til New York, men før ho kom så langt snubla ho over frivillig arbeid på ein sjukehus i Zimbabwe.

– Å redde helsevesenet var litt ambisiøst, men så såg eg ein barneheim og alt det eg kunne gjere med berre 10.000 kroner, seier ho.

Det vart starten på eit nytt kapittel.

– Eg hadde aldri sett for meg at eg skulle drive med dette, seier ho som no også har ein bachelor i Afrika-studiar på CV-en.

Passerte på ny hundre tusen

Etter fire år med konsertar i heimbygda begynner det å gå på skjener. Alle som er med stiller opp gratis.

– Eg er ikkje like stressa som før. Det går meir av seg sjølv no.

Sundag gjekk med til å skysse artistar heim, og telje pengar. Eit overslag synte vel 140.000 kroner. Det inkluderer blant anna 57.000 kroner frå andeløpet i Rukkedøla, 20.000 kroner i gåve frå Lions club, 10.000 kroner i gåve frå Nes kommune og 15.000 kroner i billettinntekter frå hundre betalande på konserten. I tillegg resulterte ein konsert i samband med Per Arne Mathismoen sitt 50-årslag i ei gåve på vel 21.000 kroner. Til saman gir det vel 160.000 kroner frå Nes, på få veker.

– Det er sinnssjukt. Neste år, når me har femårsjubileum, håpar me på full sal, seier ho og minner om kor lett det eigentleg er å gjere ein skilnad.

– Eg får det ikkje verre av å gi 200 kroner i månaden. Det er eigentleg det nesningane har gjort.

I månadsskiftet september/oktober reiser Lene Tollefsen Rodegård på ny til Zimbabwe, denne gongen saman med «Ingeniører uten grenser». Ein går snart i gang med planar om å starte på hus nummer to.

Snart vil Nesbyen-skiltet også kome på plass. Med Nesbyen- namnet i Zimbabwe, kan det kanskje også bli nye varmerekordar.

Ny haust - ny innsamling (Hallingdølen, 31.08.16)

Laurdag er det igjen klart for Nesbyen Gir Tilbake. Då blir det andeløp og liv og røre i sentrum.

På tre år har Nes bidrege med ein halv million kroner til barneheimsborn i Zimbabwe.

Laurdag er det nye sjansar for givarglade nesningar.

Då er Lene Tollefsen Rodegård og laget hennar klare med nye arrangement i flaumsikringsparken på dagtid med andeløp, hesteriding og salsbuer. Om kvelden er det konsert Kulturhuset Banken med artistane Anita Kleppen Nilsen, Anja Tollefsen Rodegård, Jens Bredberg, Sirius, Maintime og Rubber & Soul.

Innsamlinga har alt fått ein godt start også denne hausten. Gåver frå Per Arne Mathismoens 50 årslag i kulturhuset forrige helg går til barneheimen i Gweru i Zimbabwe. Prosjektet fekk også inntektene frå parkeringa under Kjerringtorget.

Andeløp gav klingane mynt, (Hallingdølen 15.09.15)

Mykje folk hadde møtt opp då Lene Tollefsen Rodegård & co arrangerte "Nesbyen Gir Tilbake". Andeløpet var dagens høgdepunkt.

Nesbyen gir pengar så det monnar til gateborn og barneheim i Zimbabwe.

Ei førebels oppteljing frå sist vekes innsamlingsaksjonar viser 100.000 kroner.

– Til saman i Nes har me samla inn 450.000 kroner dei siste tre åra, seier Lene Tollefsen Rodegård.

Andeløp

Laurdag arrangerte ho saman med støttespelarane i Midlands Children Hope Project andeløp og konsertar.

I flaumsikringsparken laurdag føremiddag hadde mange møtt fram for å støtte arbeidet med barneheimsutbygginga som nesningsjenta arbeider med. Dagens høgdepunkt var i år som i fjor andeløpet der 999 badeender segla om kapp nedover Rukkedøla. Ikkje ein openberr publikumsøving, men ein spennande konkurranse vart det med stadige skifte i teten med engasjert publikum på begge langs elva.

God butikk

Og endane er også butikk.

Før løpet var 747 lodd var selt. Med andre ord: 74.700 kroner inn i kassa. I tillegg delte Lions ut ein sjekk på 20.000 kroner.

– No trur eg faktisk me skal klare å slå fjorårets sum på 118.000, seier Lene Tollefsen Rodegård.

Pengane går til å bygge ut barneheimen i byen Gweru ytterlegare. I august stod endeleg det fyrste bygget klart etter lang tid kamp. Det vart bygd av pengar samla inn i Nesbyen. No har nesningane bidrege meir.

I gang att for barneheim (Hallingdølen, 10.09.15)

Laurdag fyller 1000 badeender Rukkedøla. Dei kappseglar for barneheimsbarn i Zimbabwe.

Og då er det sjølvsagt Lene Tollefsen Rodegård som står bak.

Det er andre året ho står i spissen for arrangementet «Nesbyen gir tilbake» i den nye flaumsikringsparken ved Hajembrua. I fjor vart det samla inn 118.000 kroner. Målet er ikkje noko mindre i år.

– Uverkeleg

Pengane givarglade nesningar har bidrege med, kjem til nytte.

I slutten av august opna det fyrste av husa på barneheimen som Midlands Children Hope Project driv i byen Gweru. Det var ein stor dag for prosjektkoordinatoren frå Nes.

– Det er uverkeleg å tenkje på at me på berre sju veker faktisk har klart å bygge det fyrste barneheimsbygget, seier Rodegård.

Det fyrste huset er bygd og opna i Zimbabwe. No startar arbeidet for å finansiere hus nummer to.

Lene Tollefsen Rodegård arbeider for gateborn i Zimbabwe.

Prosjektet har møtt motstand på vegen. Men då vart oppturen no desto større. Mykje av pengane har Rodegård samla inn i heimbygda.

– Nesbyen og nesningane har verkeleg vore av dei store bidragsytarane. Dette hadde ikkje vore mogleg utan dei.

Byggjer meir

Det fyrste av tre bygg kan huse 10 born.

No arbeider Lene Tollefsen Rodegård og medarbeidarane hennar for å bygge hus nummer to. For dei treng to nye hus for å ha kapasitet til dei 24 borna barneheimen har i dag. Og det er der laurdagens arrangement kjem inn.

– Alt me får inn frå årets «Nesbyen gir tilbake» går til bygging av hus nummer to. Det håpar me er klart innan februar 2016, seier Rodegård, og håpar på minst like mykje folk som i fjor. Andeløpet med 1000 ender kan bli eit høgdepunkt. Kven har satsa på anda som kjem fyrst til mål? Men det er ikkje berre laurdag det skjer. Torsdag er det quiz der inntektene går til prosjektet. Det blir også konsertar med lokale artistar i kulturhuset.

Støttar Rodegård (Hallingdølen, 09.06.15)

Lene Tollefsen Rodegård frå Nes arbeider stadig for gatebarna i Zimbabwe. No får dei også draghjelp av Bono.

Bono er artist og frontfigur i U2. No støttar han prosjektet til Lene Tollefsen Rodegård og Midlands Children Hope Project i Zimbabwe.

Med sine umiskjennelege briller er frontfiguren i den irske gruppa U2 med på kampanjen #MayWave som Midlands Children Hope Project sette i gang i mai.

Målet med kampanjen er å samle inn 100.000 kroner til ein ny barneheim i byen Gweru. Via Facebook har folk vorte utfordra til å sende inn eit bilete av seg sjølv og samstundes donere pengar. No manglar Lene og dei andre i underkant av 10.000 kroner før dei er i mål.

Verdskjend

Det var i slutten av forrige veke det plutseleg tikka inn eit bilete av ein mann som skilde seg ut.

Forutan å vere frontfigur i eit band som har seld meir enn 170 millionar plater, har Bono gjennom fleire år også vore aktiv i bistandsarbeid til Afrika gjennom fleire prosjekt. Han har også vore med og organisert fleire støttekonsertar som Live 8 i 2005. Lene Tollefsen Rodegård og hennar kollegaer visste sjølvsagt om Bonos engasjement for Afrika. Ei melding vart send til artisten via Facebook.

– Me sende ei melding til han og fortalde om prosjektet vårt, seier Lene som er prosjektkoordinator i Midlands Children Hope Project.

Lene Tollefsen Rodegård er prosjektkoordinator i Midlands Children Hope Project. Dei arbeider for å bygge ein ny barneheim i Gweru i Zimbabwe.

Ho seier gleda var stor då biletet tikka inn.

– Bruk biletet som de vil, var meldinga me fekk tilbake, seier ho fornøgd.

– Korleis nyttar de biletet?

– Me prøver jo å bruke dette så godt me kan i marknadsføringa. Dei fleste kjenner Bono, Men det har nok teke meir av i Storbritannia. Han er større der enn her.

Overraskande melding

Hovudårsaka til at kampanjen vart sett i gang i mai var ei overraskande melding frå zimbabwiske styresmakter.

I april gav dei beskjed om at dagens barneheim ikkje held påkravd standard og ville bli stengd frå august. Dermed måtte Lene Tollefsen Rodegård og Midlands Children Hope Prosject byte om på planane. Opphavleg skulle dei bygge ein ny barneheim for jenter fyrst.

– No bygger me for gutane fyrst. Det er ikkje noko alternativ å sende dei på gata i august, seier Lene.

Når prosjektet er realisert, skal den nye barneheimen ha plass til 60 gatebarn. Pengane dei har samla inn i kampanjen skal brukast til vatn, møbel og andre krav styresmaktene sett til bygningane.

– Det er mykje som skal gjerast og det går aldri som me planlegg, seier Lene.

Ny innsamlingsaksjon

Ho er student i tillegg til å vere prosjektkoordinator i Midlands Children Hope Project.

I august reknar ho med å ta turen til Zimbabwe for å sjå korleis prosjektet ligg an. Sakte, men sikkert går det framover.

– Gjerdet rundt tomta er ferdig. Me har starta klargjeringa for byggestart for det fyrste huset, seier Lene som i løpet av snaue to år har stått i spissen for to store innsamlingsaksjonar til barneheimprosjektet som berre i Nes har skuffa inn 250.000 kroner. Til hausten planlegg ho ein ny.

– 12. september blir det nytt arrangement i flaumparken. Då blir det andeløp som i fjor, men denne gongen skal me ha 1000 ender.

Stående applaus på Nobel Fredsprisforum

MCHP og American College of Norway presenterte sammen under Nobel Fredsprisforum 8 mars 2015.

Søndag 8.mars sto Anita Svendheim og Lene Tollefsen Rodegård klare på Nobel Fredsprisforum i Minneapolis, USA, for å fortelle de oppmøtte om organisasjonen Midlands Children Hope Project og deres arbeid i Zimbabwe. Da presentasjonen var ferdig ble de møtt med stående applaus fra samtlige i publikum.

– Det har vært en helt fantastisk opplevelse for oss, sier Rodegård/Svendheim som kan fortelle at det kom som en stor overraskelse å bli invitert til å presentere på selveste Nobel Fredsprisforum. Forumet er kjent som den største konferansen innenfor fredsarbeid, og blir arrangert hvert år i Minneapolis. Med store personligheter som Gro Harlem Bruntland, Jimmy Carter og den fredsprisvinnende organisasjonen OPCW på agendaen var det ingen selvfølge at en liten organisasjon som Midlands Children Hope Project var invitert.

Det var noen spente jenter som ankom Minneapolis.

Som de yngste til å presentere på forumet var nervene i høygir under konferansens siste dag, da organisasjonens presentasjon Social entrepreneurship: Turning Social Need into Social Capital skulle bli presentert i en ”dialogue session”.

Anita Svendheim og Lene Tollefsen Rodegård representerte MCHP på Nobels Fredsprisforum i 2015.

– Oppmøtet under presentasjonen var over all forventning, sier Rodegård/Svendheim. Over 100 personer hadde valgt å gå til deres presentasjon, og flere måtte stille seg langs bakveggen for å få plass. Med skjelvende knær, men et sterkt engasjement, fortalte Svendheim og Rodegård hvordan de ønsker å gjøre veldedighetsarbeid på en ny og bedre måte gjennom kommunikasjon med dem de prøver å hjelpe, god kontakt med sponsorene og et sterkt fokus på langsiktig og bærekraftig arbeid.

Anita og Lene forteller om deres første møte med Zimbabwe.

– Presentasjonen gikk over all forventning og vi fikk stående applaus da vi var ferdig med å snakke! Den eneste som fikk stående applaus utenom oss denne helgen var Jimmy Carter, forteller Rodegård/Svendheim.

Publikum ble bedt om å lukke øynene og forestille seg et liv som gatebarn.

Tilbakemeldingene lot ikke vente på seg, og etter presentasjonen har organisasjonen fått meldinger og epost fra folk som sier de ble inspirert av engasjementet til Rodegård/Svendheim til å gjøre mer selv for å skape en bedre verden. Ei jente kunne fortelle at hun endelig hadde tatt beslutningen om å reise ut og oppleve verden, da hun etter å ha hørt presentasjonen deres følte at hun ikke lengre kunne være redd for det ukjente.

Seansen ble avsluttet med en påminnelse til salen om at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, uansett hvor stor eller liten man er.

– For to bygdejenter fra Norge er dette ganske uvirkelig, og veldig overveldende, men det satt en perfekt avslutning på en helt fantastisk helg, kunne Svendheim og Rodegård fortelle, som hadde den siste uken i Minneapolis fullbooket med møter med potensielle sponsorer og nye kontakter.

På konferanse med Brundtland (Hallingdølen, 17.03.15)

Lene Tollefsen Rodegård frå Nes (nummer to frå venstre) heldt foredrag under Nobel Fredsprisforums konferanse i USA. Det gjorde også Gro Harlem Brundtland. Foto: Privat

Lene Tollefsen Rodegård og Gro Harlem Brundtland var to av foredragshaldarane under Nobels Fredsprisforums årlege konferanse i USA.

Det er ikkje berre lokalt Lene Tollefsen Rodegård haustar lovord for arbeidet for gateborn i Zimbabwe.

Det vekker også internasjonal oppsikt. Og foredraget Lene frå Rukkedalen i Nes heldt saman med Anita Svendheim i Midlands Children Hope Project under konferansen i Minneapolis i byrjinga av mars, er eit verkeleg høgdepunkt.

– Me visste nok ikkje heilt kva det var då me reiste. Men då me kom dit, skjønte me kor stort det var, seier Lene.

Stor konferanse

For på konferansen var også USAs tidlegare president frå 1977–1981 og fredsprisvinnar i 2002, Jimmy Carter saman med sin tidlegare visepresident Walter Mondale, tidlegare statsminister Gro Harlem Brundtland og den fredsprisvinnande organisasjonen frå 2013, OPWC.

– Det set jo standarden for å seie det slik, seier Lene.

Nokon prat med Brundtland eller Carter vart det ikkje høve til. Men det viktigaste var likevel å formidle bodskapen til tilhøyrarane om gateborna dei hjelper og barneheimen dei bygger i ein landsby i Zimbabwe.

– Det gjekk bra, men me var mildt sagt nervøse før presentasjonen vår, fortel Lene.

Held tidsplanen

Opphaldet i Minneapolis gjev ny inspirasjon til å halde trøkket oppe i arbeidet med barneheimen i Zimbabwe.

For det er eit tidkrevjande arbeid. Men utbygginga går nokolunde etter planen.

– Det går bra. Rundt det som skal bli barneheimen blir det no bygd ein mur. I løpet av mars skal den vere ferdig. Men alt blir gjort for hand, så det tek tid. Når muren er ferdig, startar arbeidet med det fyrste huset, seier Lene.

Ho står bak to innsamlingsaksjonar i Nes som gav 250.000 kroner til prosjektet. I USA vart det fylt på 23.000 etter ei innsamling under ein større middag.

– Det kostar rundt 300.000 å bygge eitt hus, pluss noko meir. Me har nok til det no. Det går sakte, men sikkert framover, seier Lene Tollefsen Rodegård.

Barneheim i Zimbabwe (Hallingdølen, 07.12.14)

Før Rodegård og andre frå organisasjonen drog ned til barneheimen førre gong samla dei saman masse klede frå venner og kjenningar, og stappa fire fulle koffertar med ting til barneheimsbarna. Dei laga ein slags «butikk» kor barna kunne gå og velje ut det dei sjølv ønska. (Privat foto).

Ingen kan gjere alt, men alle kan gjere noko. Lene Tollefsen Rodegård byggjer barneheim for gatebarn i Zimbabwe.

No i desse førjulstider kan tankane våre gå spesielt til dei som er fattige og slit i kvardagen. Det er mange store og gode hjelpeorganisasjonar som sørger for at mange menneske får hjelp rundt om i verda. Men Hallingdal har og fleire lokale medmenneske som gjer ein spesiell innsats for andre. Me kan gi lokale gåver med meining.

Hus til 60 barn

Ei reise til Zimbabwe endra alt for Lene Tollefsen Rodegård frå Rukkedalen. Ho sa opp jobben som sjukepleiar og bestemte seg for å vie tida si til å hjelpe gatebarn i landet. No, nesten to år seinare, har ho samla inn kring 250.000 kroner frå nesningane til Midlands Children Hope Prosjekt, som driv ein barneheim i Gweru og no er i gang med å byggje ein ny. Rodegård er sponsoransvarleg i organisasjonen, ein jobb ho har ved sida av afrikastudia på NTNU i Trondheim.

Pengane skal gå til å byggje ein barneheim som skal huse 60 barn – 20 jenter og 40 gutar. I dag leiger organisasjonen eit hus, der 28 gutar bur.

– Me kjøpte ei tomt i september som me skal byggje barneheimen på. Dei siste formelle papira er klare i desse dagar, og når dei kjem, kan me starte å bygge. Først skal me byggje ein mur rundt tomta, før me legg inn elektrisitet og vatn og startar på det første av i alt seks hus. Deretter må me byggje ut, alt etter kor mykje pengar me har.

Hønsehus og grønnsakshage

Rodegård seier det kan vere frustrerande å jobbe i eit land som Zimbabwe, der det ofte verkar som at styresmaktene helst jobbar mot deg.

Bilete er teke då Rodegård og resten av dei vaksne tok med barneheimsbarna på restaurant. Ho skriv at dei stappa alle inn i to store minibuss-taxier, eller «combos» som de kallast i Zimbabwe. Barna hadde aldri før køyrt buss og tok derfor helt av. De danset og song hele vegen, og hadde det kjempegøy. Det var også første gangen de var på restaurant, noko som verkeleg falt i smak. Dei var 50 stykke, som alle hadde dobbel porsjon kylling og pommes frites, brus og is til dessert. All maten, inkludert transport til og frå kom på litt over 1000 kroner.(Privat foto).

– Reglane seier til dømes at me ikkje får lov å byggje eit stort hus, men må byggje seks små. Då blir det jo brått mykje dyrare. Me starta også leggje grunnmur på tomta der huset me i dag leiger ligg. Det skulle eigentleg bli barneheimen, men av ulike grunner valde me å i staden byggje hønsehus og legge grønnsakshage på denne tomta, seier ho.

– Men ingen innsamla pengar forsvinn undervegs, legg ho til.

Gravide ungjenter

Ungane ventar mest no berre på at husa blir ferdige. Nokre av dei bur som nemnt i eit leigd hus, medan andre bur på gata og er innom eit dagsenter som organisasjonen også driv. Mange av dei er jenter.

– Dei bur på gata no og nokre har alt blitt gravide eller fått ein liten unge. Dei er 13-14-15 år og har ofte blitt plukka opp av rike gruvemenn som seier dei skal hjelpe dei. Jentene skjønar ikkje at dei blir lurt. Dei treng verkeleg ein plass å bu.

130 sponsorar

Organisasjonen har i dag 130 sponsorar i ni ulike land. Desse gir primært skulepengar til barna, men nokre støttar også ei framtidig universitetsutdanning, medisinske utgifter eller byggeprosessen.

– Me får også inn småbidrag frå folk og arrangement. Til dømes kom det inn 650 kroner frå kafesalet på ei utstilling på Nes. Det er kjempefint – små summar blir veldig store om det er mange av dei.

Alle bidrag hjelp

I 2014 har Rodegård vore fleire turar i Zimbabwe, og ho kjem til å reise ned att ved første høve.

– Korleis kan folk støtte dykk med alternative julegåver?

– På nettsida står det ulike måtar ein kan støtte på. Alle bidrag hjelper – ingen er for små, seier Lene Rodegård.

Julia Alvær samlet inn 12 500 kroner til gatebarn ved å løpe Oslo Maraton (Moss avis 21.09.14)

Julia Alvær samlet inn en solid mengde penger til gatebarn ved å løpe Oslo marathon Foto: Sverke Alvær

Samlet inn penger for hver kilometer hun løp. Endte opp med å tjene 12 500 kroner til gatebarn i Zimbabwe.

19 år gamle Julia Alvær løp Oslo Maraton for tredje gang i helgen, men denne gangen gjorde hun det ikke kun for å oppnå en personlig triumf. I forkant hadde hun samlet sponsorer som skulle gi 5 kroner for hver kilometer hun løp av halvmaratonet

Det ble en stor suksess.

Etter å ha regnet på det, er Julia storfornøyd. Så langt har hun fått inn 12 500 kroner til Midlands Children Hope Project, et dagsenter og barnehjem for gatebarn i Zimbabwe.

- Jeg hadde om lag 90 personer som støttet meg før jeg løp. Etter jeg kom i mål har stadig flere tatt kontakt og vil støtte prosjektet. Nå er jeg på over 100 sponsorer, forteller den storfornøyde 19-åringen.

Kan mette mange

Julia legger til at hun tror pengene vil komme svært godt med i kampen for å mette magene til barna som blir hjulpet av dagsenteret i Zimbabwe.

- Skolen sa at 5 kroner er nok til å mette ett gatebarn i noen dager så jeg er veldig glad for pengene som er samlet inn, sier hun.

Julia Alvær jobbet som frivillig i to uker på et annet barnehjem i Zimbabwe. Nå går hun på American College of Norway i Moss, som støtter Hope-prosjektet blant annet gjennom flakspanting. Julia fant sin egen vri under Oslo Maraton.

Kjempet seg i mål

Den erfarne marathonløperen erkjenner at det var tungt å løpe, men at hun jobbet hardt med seg selv for å komme i mål.

- Det var tungt og jeg fikk ingen personlig rekord, men jeg måtte komme meg i mål, spesielt med så mange som fulgte med. Da jeg kom i mål var det en fantastisk følelse, forteller hun entusiastisk.

Ikke for sent å bidra

Til tross for at løpet er over, er det ikke for sent å bidra til Julies prosjekt. Hun kan kontaktes på juliairene@live.no for de som fortsatt ønsker å sponse henne.