Hope Stars i Ryfylke

Lørdag 5 august - buss til Sauda, Klubben og fantastisk middag

Dagen startet tidlig for gutta når de skulle ta turen mot vestlandet og Ryfylke. De dro til Oslo sentrum for å møte Sauda IL, som de fikk sitte på med over til vestlandet. Det ble en avslappende tur hvor de fleste bruke tiden til å hente inn litt sårt tiltrengt søvn. Naturen over fjellet fikk de likevel med seg, og guttene lot seg imponere over det de så. Nedover Saudafjellet fra Røldal kommenterte de at det ikke bare var i Zimbabwe det var smale veier. 

Det ble noen stopp nedover Saudafjellet for å ta innover seg naturen på veien.

Vel fremme i Sauda ble Hope Stars innlosjert på ærverdige Klubben. Det var stor stas å få et så flott hus helt for seg selv, og gleden stod i taket da de innså at tre og tre skulle få dele soverom med eget bad. Den første timen gikk med til opplæring av hvordan man bruker dusjen, og hvordan man legger på sengetøy, og guttene kommenterte at de var spent på å sove fordi de aldri før hadde sovet i en hotellseng. 

Det var stor stas for gutta å re opp egne hotellsenger på Klubben.

Etter å ha sjekket inn på Klubben kom saudingene Ole Viggo og Kevin for å møte oss. De tok oss med på en omvisning i området, og viste oss både fotballbinge, volleyballbane og lekeplass. Zipline-huska stod nesten ikke stille. Ole Viggo og Kevin hadde også med seg is til alle guttene, som ble veldig godt mottatt, og det tok ikke lang tid før Kevin var en del av gjengen. 

Det var stor stas å få is fra Kevin og Ole Viggo.

Kraftkafeen i Sauda spanderte kjøttgryte med potetstappe, og guttene var kjapt ute med å si at de aldri før hadde smakt så god potetstappe. Etter deilig middag fikk de etterlengtet fritid før leggetid. Flere løp ut for å spille ball, andre spilte kort og bordtennis inne på Klubben, og noen slo seg ned foran TV’en for filmkveld.

Anna fra familien til styreleder Anita, spiller kort med noen av gutta.

Kevin spilte bordtennis med guttene.

Filmkveld på Klubben ble populært.

Søndag 6 august - minigolf, grillkveld med ordføreren og overraskende møte på vennekampen

Denne dagen fikk guttene lov til å sove lenge, og først kl 10:00 samlet de seg til en herlig frokost sponset av Extra Sauda. Etter at guttene hadde kost seg med brødtårn fulle av egne kombinasjoner av pålegg var de klare for en ny dag. Brunost og sjokoladepålegg var blitt en sikker slager hos gutta. 

Styremedlem Thomas Nordberg lager i stand en herlig frokost sponset av Extra Sauda.

Etter frokost gikk turen ned til Andedammen hvor vi møtte Sauda IL for å spille minigolf, sponset av Sauda Minigolf. Vi fikk også tid til å besøke dyrene rundt Andedammen Familiepark. Dagen ble avsluttet med grillfest sponset av Kiwi Sauda og tilberedt av engasjerte foreldre i Sauda IL. Laget fikk også møte ordfører Asbjørn Birkeland, som satte seg ned ved bordet mens de spiste grillmaten. Det var nok ikke uten grunn at Tatenda N senere kommenterte til avisa Ryfylke at  “Sauda er mer cool enn Oslo”. 

Det ble en kjempefin aktivitetsdag med Sauda IL hvor Hope Stars blant annet fikk prøve minigolf for første gang.

Det ble også deilig is til hele gjengen.

Etter grillkvelden var det bare å løpe bort til idrettsanlegget for å gjøre seg klare til vennekamp. Her hadde tilskuerne allerede begynt å komme. I første omgang spilte lagene mot hverandre, før de i andre omgang blandet lagene. Det var en fin opplevelse å spille med nye lagkamerater for første gang på lang tid. Kampen ble avsluttet med felles dans, hvor Sauda IL sporty hang seg med på de zimbabwiske rytmene. På kampen møtte vi også Karen, som har vært en fantastisk støttespiller og drahjelp for å organisere oppholdet til Hope Stars i Sauda. Vi møtte også Zonta Sauda som har bidratt økonomisk til turen til guttene. Tusen takk for støtten, og for at dere heier på oss. 

Styreleder Anita Svendheim sammen med primus motor for oppholdet i Sauda, Karin.

Sauda IL og Hope Stars side om side etter vennekampen.

Til vår store overraskelse kom det en mann fra Zimbabwe bort til oss på vennekampen. Han bodde i Sauda og jobbet på Eramet. Han kunne fortelle at han, helt tilfeldig, ikke bare var fra Zimbabwe, men også fra Gweru, og akkurat samme del av townshipen som barnehjemmet vårt ligger, nemlig Mkoba 10. Han hadde til og med gått på samme skole som flere av guttene på laget. Vi inviterte han derfor til Klubben senere på kvelden, og da tok han med seg kona og sønnen sin. Her snakket han med guttene på laget om hvilke muligheter de har, men at det er viktig at de står på og virkelig jobber for å få det til. Det ble et sterkt og veldig meningsfullt møte for alle. 

Pizzabakeren Sauda kom med pizza til begge lagene, til stor glede for alle sammen. Med store smil rundt munnen gikk guttene tilbake til Klubben for en avslappende kveld. Noen var ikke ferdig med fotball for dagen, og tok turen tilbake til ballbingen. 

Mandag 7 august - museum, laksestudio, ordfører og grillkveld i Suldal

Mandag morgen var nok en tidlig start på dagen for gutta siden de skulle ta bussen til Suldal, som er på andre siden av fjorden fra Sauda. Etter å ha byttet buss på Ropeid var de fremme i kommunesenteret Sand et par timer senere, klare for nye opplevelser. Her fikk turen til Laksestudio og Ryfylkemuseet, der de også fikk prøve å gå ombord i den historiske skuta Brødrene af Sand. Etterpå gikk turen til Ryfylke fjordhotell hvor vi fikk pizzabuffet til lunsj. Det var rolig rundt bordet mens gutta konsentrerte seg om å holde kniv og gaffel riktig, og te seg til standarden på et fint hotell. Guttene fikk også tid til å utfordre hverandre i shuffleboard, dart, fotballbord og andre spill. Tusen takk til alle aktørene som stilte opp med fantastiske opplevelser for Hope Stars. 

Det var spennende å være om bord på en ordentlig seilskute.

Det var spennende å se laksen.

Nok en herlig pizzabuffet.

Gode og mette gikk turen videre opp til kommunehuset hvor de fikk lære om lokaldemokratiet i Norge. Zimababwe er også anerkjent som et demokrati av det internasjonale storsamfunnet, og selv om mye derfor er likt, var det likevel overraskende for laget å høre at politikerne ikke forventet å få penger under bordet for å gjøre jobben sin. Ekstra kult var det at ordfører Gerd Helen Bø tok turen innom for å hilse på. På slutten av besøket samlet alle de ansatte seg i kommunestyresalen hvor guttene fikk vist frem challenge dansen sin som takk for støtten Suldal har vist organisasjonen gjennom nesten 10 år, noe som ble møtt med stor applaus fra de ansatte på kommunehuset. 

Stas å møte ordfører Gerd Helen Bø på kommunehuset.

Fra kommunehuset gikk turen videre til Eide hvor laget sjekket inn på Rygjatun, internatet til ToppVolley. Her fikk de hver sin køyeseng, og hadde eget oppholdsrom og gymsal til fritt bruk. Dette var nå andre gang i livet at Hope Stars skulle re opp sine egne senger med sengetøy, og til tross for at de gikk inn med stort mot var det noen som etter hvert trengte hjelp til å klare å skille mellom dynetrekk og laken. 

Etter en kort hvil gikk turen bort til familien til styreleder Anita Svendheim, Marit og Anna. Her hadde de stelt i stand grillkveld sponset av Bunnpris Sand. Det ble en flott kveld i ekte vestlandsregnvær under teltet. Barna lurte fælt da vi sa vi skulle spise ute selv om det regnet, men koste seg som bare det med varmelamper og tepper inne i teltet. Etter at maten var fortært løp de inn, og peisen skulle bli en kjærkommen venn for flere av dem. Kvelden ble avsluttet med quiz fra oppholdet i Norge, der vi delte guttene inn i lag. Konkurranseinstinktet var høyt, og da de så sjokoladeplaten som var premie kom spørsmålet om vi ikke kunne ha en konkurranse neste dag også.  

Anna og Marit hadde lagd til ordentlig grillfest i partyteltet.

Det var stor stas med quiz.

Tirsdag 8 august - badeland, shopping, kino og innebandy

Tirsdagen startet med en flott frokost hos Marit sponset av Extra Suldal. Derfra gikk turen bort til det nye badelandet i Suldal: Suldal Bad. Ved ankomst til Norge hadde alle guttene fortalt at de kunne svømme, men etter noen enkle svømmetester ble det etter hvert færre og færre som kunne svømme. Til slutt var det kun en av de 19 guttene på laget som viste seg å være svømmedyktig. Det satt likevel ikke en stopper for stemningen på laget, for guttene var i ekstase over å få oppleve et badeanlegg med den standarden. Mens Cleopas fikk stupe og svømme på dypet, holdt resten av guttene seg på trygg grunn i terapibadet, den utendørs jacuzzien og i sklien. Timene fløy avgårde, og besøket ble avsluttet med pizzaboller, slush og softis sponset av Suldal Bad, hvor slushen var en helt ny opplevelse for gjengen. 

Tusen takk til Extra Suldal som har sponset deilig frokost.

Deilig frokost sponset av Extra Suldal.

Det var høy stemning i terapibassenget under besøket til Suldal Bad.

Pizzaboller, softis og slush ble godt mottatt av gjengen.

Gode og slitne etter aktive timer på Suldal Bad gikk turen ned til Kulturhuset i Suldal, hvor vi fikk se filmen Spiderman. Guttene storkoste seg med filmen. Dette var nå andre gang i livet de fikk oppleve å sitte i en kinosal. Her fikk de også et gledelig gjensyn med husmor Florence, som hadde fått en egen shoppingrunde til Skohjørna AS og Bustad AS i Sand sentrum sammen med Marit og Anna mens guttene var og svømte, hvor hun fikk velge akkurat det hun ville.

Andre gang på kino - denne gangen i Suldal kulturhus.

Husmor Florence på shoppingrunde sammen med Marit.

Da filmen var ferdig sto Suldøl Glenn allerede klar med flere kompiser for å hente guttene fra kulturhuset, og kjørte dem opp til idrettsanlegget på Sand. Nå var det nemlig klart for innebandyturnering med det lokale innebandylaget og frammøtte Suldøler. Dette var første gang Hope Stars prøvde å spille innebandy, og til tross for at de spilte barbeint kom de raskt inn i idretten. Samtlige gutter synes det var så gøy at de nesten ikke ville gi seg da kampene var over. Etter endt kamp ble selvfølgelig challenge dansen gjennomført, hvor alle Suldølene heiv seg med. 

Det var stor stas å få på ekstra drakter for å stå i mål. Målvaktene ble derfor byttet på.

Tusen takk til innebandy laget for kampen og introduksjonen til en helt ny idrett.

Kvelden ble avsluttet på Joagarden der Bonolo og Drøs hadde kommet innom med lokal mat fra Zimbabwe: kjøttstuing og sadza. Smilene gikk trill rundt på guttene idet de øste tallerkene fulle, og denne gangen tok de seg ikke bryet med å finne bestikk. Maten skulle nytes på ekte lokalt vis: med hendene. Det ble en fantastisk opplevelse, der de ikke sluttet å spise før de hadde skrapt alt som var av mat og de nærmest rullet på gulvet av metthet. 

Det var populært med ekte lokal mat.

Etter at den verste mettheten hadde lagt seg var det klart for nye aktiviteter, og guttene ble delt inn i lag for å gjennomføre oppgaver på ulike stasjoner. Her var blant annet Kims lek, hente et eple opp fra en bolle med vann, 0-løp, smaksprøver og mye mer. Det ble mye latter og morsomme stunder underveis, og da oppgavene var ferdige var guttene fremdeles ivrig på flere aktiviteter, og vi satte derfor i gang med mimeleken før leggetid. Konkurranseinnstiktet slo til som aldri før, og det var høyt lydnivå og fantastisk stemning inne på gården.

Moro med leker.

Onsdag 9 august - Sand skule, sandvolleyhall, laks og vennekamp

Etter nok en herlig frokost sponset av Extra Suldal fikk laget besøke Sand skule. Siden 2014 har ungdomsskolen støttet organisasjonen gjennom sin solidaritetsaksjon. Det var gøy for guttene å høre hvordan det norske skolesystemet fungerer fra lokale ungdommer, og å få en omvisning med tur innom klasserom, bibliotek og gymsal.  Besøket ble avsluttet med et slag badmington og en tur inn i sandvolleyhallen ved idrettsanlegget. Guttene var i sjokk over at det var sand innendørs, og alle delte seg inn i lag for en liten miniturnering.

Det var stas å besøke en norsk skole.

Badmington og volleyball ble godt tatt imot.

Omvisning på Sand skule.

Da Hope Stars kom tilbake til Joagarden hadde Marit og Anna lagd laksemiddag sponset av Grieg Seafood Rogaland. Som et land uten kystlinje er fisk en sjelden vare for barna fra Zimbabwe. Vi var derfor litt usikre på om de ville like fisken, men alle guttene elsket det og kom for å forsyne seg mange ganger. Laks ble fort en ny favoritt. 

Husmor Florence var med da fisken ble levert hos Marit, og hun ble overrasket da hun så at den var rød inni.

Fisk ble en ny storfavoritt blant Hope Stars.

Etter et par timer avslapping kom Haugaland Taxi for å hente laget med seg opp til Prestavikjå. Det var tid for vennekamp mot Suldalsgutane, et kombinasjonslag mellom de ulike grendelagene i kommunen. Da startsskuddet gikk var det over hundre tilskuere som fikk se en jevn kamp mellom de to lagene. Til slutt var det likevel våre gutter som gikk seirende ut, til fantastisk applaus og engasjement fra publikum. Da Sand IL kom for å gi medaljer og pokaler til laget kunne ikke guttene holde tilbake gleden. Dette hadde de aldri fått før. Mens guttene var opptatt med å ta bilder var plutselig publikum ute på gresset klare for å gjennomføre den faste challenge dansen. Guttene, noen Suldalsgutter og publikum danset til stor entusiasme fra de rundt som en perfekt avslutning på dagen.

Heiagjengen var på plass.

Tusen takk for kampen til Suldal IL.

Det var stort for guttene å få pokal og medalje etter kampen.

Smilene og gleden var stort under premieseremonien.

Vel hjemme for kvelden hadde KULP kommet med middag til gjengen: kyllinglår, ris, salat og nydelig saus. Guttene fikk spise så mye de ville, og flere slet med å kontrollere seg selv. Kylling har alltid vært favorittretten, og de har aldri noensinne kunne spise så mye de vil av det. Barna lå på gulvet ved peisen mette og lykkelige da det var tid for å gå til Rygjatun for siste natt i Suldal. «Skal vi ikke være her i morgen?», kom det bekymret fra en av guttene da de gikk ut døra. Det startet å gå opp for dem at Norges-opplevelsen deres begynte å nærme seg slutten.

Guttene har vel aldri sett så mye kylling.

De spiste og spiste til de nesten ikke klarte å stå på beina.

Torsdag 10 august - hurtigbåt og reise tilbake til Oslo

Torsdagen var det nok en tidlig avreise for Hope Stars, og allerede klokken 07:20 var de på kaien i Sand sentrum for å ta hurtigbåten til Stavanger. Det ble en flott tur utover Ryfylkefjordene, og deres første tur noensinne med hurtigbåt. I Stavanger var det bytte fra båt til butt, som tok dem videre nedover sørlandet i retning Oslo. 

Turen tilbake til Oslo.

Tilbake i Oslo fikk vi nok en gang sjekke inn på Skullerud skole. Her hadde vi fått oppbevare all bagasjen mens vi var på vestlandet, og det var derfor veldig praktisk og fint at vi fikk sove siste natt her. Før de la seg fikk de beskjed om at de måtte sørge for å ha pakket ferdig alle sine ting før frokost, sånn at vi kunne hjelpe dem med resten.

Fredag 11 august - Holmenkollen og hjemreise

Det ble en enkel frokost med rester fra veslandet før styremedlem Thomas og sponsoransvarlig Stine Lise tok med seg gjengen til Holmenkollen. Det ble en luftig tur da de fikk prøve zipline, men sporty som de var kastet de seg utfor.

Spent gjeng på toppen av Holmenkollen sammen med styremedlem Thomas Nordberg og sponsoransvarlig Stine Lise Henriksen.

Tilbake på Skullerud skole var Anita, Anna, Cathrine og Lene igjen for å pakke før avreise. Siden alle reisende hadde muligheten til å ta med 2 x 23 kg bagasje, valgte vi å gi en bag til hver av de reisende, samt å sende en bag med donasjoner. På den måten fikk vi ned 21 kofferter med 23 kg med donasjoner til prosjektet. Veldig mye av det vi sendte ned er fotballutstyr, og når Thomas, Anita og Lene drar ned til Zimbabwe senere i høst ønsker vi å sette opp en mini Norway Cup turnering, for å skape litt blest også lokalt i Zimbabwe rundt turen og opplevelsene Hope Stars har hatt. 

Vi har fått ufattelig mye donasjoner mens Hope Stars har vært her, og vi er utrolig takknemlige for alle som har gitt. Vi klarte dessverre ikke å få sendt ned alle donasjonene på flyet, så vi vil forsøke å se på muligheten til å sende ned en container med resten. Har du tips til noen som kan hjelpe oss med dette, hører vi gjerne fra deg. 

Det var enormt mye donasjoner å gå gjennom og sortere. Tusen hjertelig takk til alle som har gitt.

Mens Anita og Lene stappet bilene fulle av donasjonene som var igjen, måtte vi likevel fylle opp kollektivet til Anna med donasjoner for å få plass til alt. Cathrine og Anna tok med seg hele laget og dro med Flytoget til Gardermoen. Tusen takk for at dere sponset turen. 

Tusen takk til flytoget som sponset billetter til hele gjengen fra Oslo S til Gardermoen.

21 reisende med 42 kofferter ble et salig kaos.

Etter en heftig togtur med 21 reisende og altfor mange kofferter ble det en enda heftigere innsjekk. Det tar sin tid å sjekke inn 21 personer med 2 kofferter hver, og til slutt fikk vi beskjed om at laget nå måtte løpe for å i det hele tatt rekke flyet. Rett før sikkerhetskontrollen kunne ikke husmor Florence finne passet sitt, så det ble stor leteaksjon før hun endelig fant det. Det ble en kaotisk avslutning på tre helt fantastiske uker med laget. Tenk for en reise denne gjengen har hatt, og så mange inntrykk og opplevelser de sitter igjen med. 

Gjengen på vei inn i sikkerhetskontrollen før de skal dra fra Norge.

Takk for oss Ryfylke

For en flott avslutning Ryfylke var på tre fantastiske uker her i Norge. Vi har blitt møtt med den største hjertevarmen og er så takknemlige for alle som har bidratt. Tusen takk til alle som har sponset med overnatting, mat, opplevelser, transport og andre ting. Tusen takk til alle som har kjøpt t-skjorter og kommet med donasjoner. Tusen takk til alle som har hjulpet til på en eller annen måte. Tusen takk til alle som har kommet og heiet, møtt oss og danset med oss. Vi har hatt en så fantastisk opplevelse, og Hope Stars sitter igjen med opplevelser og minner de vil ta med seg for resten av livet. Tusen hjertelig takk. 

For å lese om Hope Stars sitt første møte med Norge og Hallingdal klikker du her. Vil du lese om turen deres til Norway Cup klikker du her.

Vel hjemme i Zimbabwe ble Hope Stars møtt av familie og venner på flyplassen.

Gjensynsgleden var stor.

Noen av guttene på barnehjemmet hadde også kommet for å ønske gjengen velkommen tilbake.

Vil du, bedriften din eller noen du kjenner bidra økonomisk til turen? Gi et valgfritt beløp til donasjonskontoen vår 1720.27.01418 eller vipps til 55715 (Midlands Children Hope Project) - merk beløpet med “Norway Cup”. Du kan også kjøpe en supporter t-skjorte tegnet av laget selv. T-skjorten koster kr 300,- men du kan selvfølgelig betale mer om ønskelig.

Hope Stars på Norway Cup

Lørdag 29 juli - innsjekk, åpningsparade og intervju på Shona

Etter noen fantastiske dager i Hallingdal var lørdagen kommet, og dagen for å dra til Oslo og Norway Cup. Det var med blandede følelser at gjengen takket for seg på Gol idrettsarena. Vy Hallingdal og Birger Jorde stilte igjen med buss for Hope Stars og HFK slik at vi kom oss hele veien til Skullerud skole. Faktisk kjørte han oss også bort til Ekeberg skole så vi fikk registrert laget før åpningsparaden. Tusen takk for skyssen. Bussen var stappfull av alle donasjonene vi hadde fått på dagene i Hallingdal.

Vy Hallingdal sørget for at Hope Stars kom seg fra Hallingdal til Norway Cup.

En spent gjeng klare for Norway Cup.

Norway Cup sponset hele oppholdet vårt den uken turneringen varte. De innlosjerte oss på Skullerud skole, og utstyrte oss med madrasser og soveposer til alle de 21 reisende. Vi fikk også Norway Cup armbånd slik at vi fikk gratis mat og transport hele uken. I tillegg fikk vi billetter til tivoliet på Ekeberg så alle fikk prøve en karusell hver, og vi fikk vår egen guide, Lars Otto, som hjalp oss når det var noe. Tusen takk til Norway Cup for den fantastiske støtten - uten dere hadde vi ikke klart å realisere drømmen om å stille et lag på verdens største fotballturnering for barn og unge. Tusen takk også til Oslo Cricket klubb som jobbet frivillig på Skullerud skole hele uken. 

Hope Stars da de ankom Skullerud skole.

Det første vi måtte gjøre etter å ha sjekket inn på skolen var å komme oss til Ekeberg skole for å registrere laget i sekretæriatet. Birger Jorde og Vy Hallingdal kjørte oss opp slik at vi rakk det i god tid før åpningsparaden. Deretter gikk turen bort til Ekeberg Camping, hvor åpningsparaden skulle begynne fra.

En spent gjeng venter utenfor registreringen på Norway Cup.

Det var ingen av oss som visste hva vi kunne forvente på Norway Cup, og det var ikke lenger bare Hope Stars som var spente. Alle som fulgte dem var også veldig spent på hvordan denne uken kom til å bli, og på hvordan laget kom til å bli møtt. Fredag kveld ble daglig leder Lene ringt til av de som organiserte åpningsshowet på Norway Cup. De hadde fått med seg at Hope Stars var kommet helt fra Zimbabwe, og ønsket at Tinashe Williamson skulle intervjue dem på åpningsshowet. Det betydde at vi måtte prøve å komme så langt frem i paraden som mulig for å kunne komme helt bort til scenen. 

F.v styreleder Anita Svendheim, daglig leder Lene Tollefsen Rodegård og vår helt uunnværlige kollektivplanlegger Herman Sletner.

Det var en litt sjenert og usikker gjeng som først entret Ekebergsletta og så alle menneskene, men det tok ikke lang tid før det løsnet. Vi rakk ikke å gå mange meterne på Ekebergsletta før vi skjønte at Hope Stars var svært populære. Det kom folk bort og spurte med stjerner i øynene hvor de kom fra, og hvilket flagg de hadde med seg. Da de fortalte at de var fra Zimbabwe ble de enda mer nysgjerrige, og spurte hvor det var og hvordan det var der. Plutselig hadde Hope Stars hilst på flere lag, og fått sine aller første venner på Ekebergsletta. Det skulle vise seg å bli høyt lydnivå og stemningsfullt i paraden på vei til scenen og åpningsshowet. Hope Stars stjal uten tvil showet, og danset og sang av full hals hele veien fra campingen og bort til scenen. Etter hvert fikk de også med seg veldig mange andre lag på både sangen og dansen. 

Hope Stars var populære under paraden på Norway Cup.

Da vi ventet på at paraden skulle starte å gå satte Hope Stars på musikk og danset challenge dansen sin. Denne dansen ble etter hvert godt kjent på sletta, da de danset den før og etter hver eneste kamp. Allerede på åpningsseremonien så vi mange lag som kastet seg med og ble med på dansen. Og vipps så hadde Hope Stars glemt at de egentlig var litt nervøse. De lagde enormt liv og røre i åpningsparaden, noe som var god oppvarming før de skulle bli intervjuet foran tusenvis av tilskuere. 

Dansen til Hope Stars skulle etter hvert bli veldig populær.

Hope Stars skapte liv i paraden på Norway Cup, og overdøvde alle andre lag med dans og sang hele veien fra campingen til åpningsshowet.

Hope Stars fikk stå helt foran scenen under åpningsshowet på Norway Cup.

Vi fikk stå helt foran ved scenen under hele åpningsseremonien, og hadde virkelig panoramautsikt. Dette var gutta sin aller første konsertopplevelse, og det var gøy å se hvordan de sang med og danset til tross for at de ikke kunne sangene. Det var et magisk øyeblikk å se reaksjonen til gutta da Tinashe Williamson, som selv er fra Zimbabwe, spurte hvordan det gikk med laget på Shona. De sperret opp øynene da de skjønte at hun faktisk snakket Shona og ikke engelsk. Som takk for intervjuet fikk hun en Hope Stars t-skjorte av guttene.  Tusen takk for at de fikk denne opplevelsen. 

Hope Stars får hilse på Tinashe Williamson før hun skal intervjue dem på åpningsshowet til Norway Cup.

Etter en lang og hektisk dag avsluttet vi med en oppsummering av dagen på Skullerud skole. Alle var enige om at dagen hadde gått over all forventning, og det var en svært fornøyd og spent gjeng som la seg på kvelden, klare for å begi seg ut på dag nummer to på Norway Cup, og sin aller første fotballkamp, mot Drangedal. 

Gjennom hele oppholdet startet og avsluttet vi hver eneste dag med en briefing hvor vi snakket om hva som skulle skje på morgenen, og hva som hadde skjedd den dagen på kvelden.

Søndag 30 juli - første fotballkamp, TV-intervju og proffkamp

Så var søndagen kommet, og Hope Stars skulle ha sin aller første kamp på Norway Cup. Motstanderne var råsterke Drangedal, som hadde blitt kretsmester tidligere. Det var en veldig spent gjeng som stilte klare til kamp på sin andre organiserte kamp noensinne. Rett før kampstart åpnet himmelen seg og tidenes regnskur kom. Vannet sprutet i alle retninger, og banen ble klissbløt. For Hope Stars var dette deres andre opplevelse med gressbane, og deres første med våt gressbane noensinne. 

Det var et stort antall publikummere som kom for å heie frem gutta i deres aller første kamp på Norway Cup. Folk kjørte fra fjernt og nær, og det ble en magisk stemning på sidelinja. Supporter t-skjortene gikk unna som bare det, og vi ble kjent med mange nye personer som ville engasjere seg i prosjektet. Tusen takk til alle som kom, og til alle som fulgte kampen også fra Livestream på Facebook. 

Det var utrolig mange som hadde møtt opp til Hope Stars sin aller første kamp på Norway Cup. Folk kjørte i timesvis for å komme og heie dem frem. Tusen hjertelig takk til alle som kom, og til alle som kjøpte supporter t-skjorter.

Hope Stars hadde fint lagspill, men Drangedal ble for sterke i deres første kamp.

Selv om første kamp endte med tap, så var det en fantastisk opplevelse for gjengen fra Zimbabwe. De fikk også sitt første mål i turneringen etter at Mischeck scorte. Dessverre slapp vi inn flere mål, og kampen endte til slutt 5-1 til Drangedal. 

Hope Stars og Drangedal etter sin første match på Ekebergsletta og Norway Cup.

Jan-Eirik (Jansen) Thorberg, leder i Hallingdal Fotballklubb, var en god støttespiller for treneren og Hope Stars laget. Han hjalp oss på alle kampene han kunne.

Heiagjengen vår var helt fantastisk. Folk kom fra nært og fjernt for å heie frem guttene, og det var en fantastisk stemning på samtlige kamper. Tusen takk til hver og en som kom på kamp for å hjelpe til med å heie frem guttene!

I løpet av uka Hope Stars hadde vært i Norge hadde media fått øynene opp for det spennende laget fra Zimbabwe. Etter kampen ble Cleopas og målscorer Mischeck intervjuet av Norway Cup. Aftenposten fulgte også med oss gjennom hele uka på Ekebergsletta for å ta bilder til artikkelen i Aftenposten junior. 

Cleopas ble intervjuet av Norway Cup. Resultatet ble en kortfilm hvor de presenterer Hope Stars gjennom en Reels video på Instagram og Facebook.

Det var ikke bare i Norge supportene stilte opp for å heie frem laget på deres aller første kamp. I Zimbabwe hadde de samlet familie, venner, klassekamerater og andre på skolen for å streame kampen fra Midlands Children Hope Project sin Facebook side. Det var stormende jubel da første målet kom, og meldingene tikket inn fra stolte sambygdinger etter kampen. Alle var skjønt enige om at guttene hadde gjort en fantastisk innsats i første kamp, til tross for tap. 

Etter kampen gikk turen videre til proff kamp på Lillestrøm stadion. Nesning og Lillestrømspiller Espen Bjørnsen Garnås hadde nemlig sammen med klubben og supporterbutikken ordnet billetter, drakter og skjerf til hele gjengen for å heie frem Lillestrøm. Det var en spent gjeng som skulle oppleve sin første profesjonelle kamp noensinne. På vei til kampen fikk Hope Stars gutta prøve å kjøre tog for aller første gang.

Hope Stars på sin aller første togtur.

Lene, Anita og Herman sammen med Hope Stars på Lillestrøm kamp.

Det ble en varm opplevelse å sitte på tribunen da sola bestemte seg for å virkelig komme frem for fullt under kampen. Kampen endte til slutt med at Lillestrøm vant 3-1, noe som selvfølgelig gjorde at stemningen på tribunen var ekstra god. Da kampen var ferdig kom flere av spillerne ut for å hilse på Hope Stars, noe som var stor stas for gjengen fra Zimbabwe. Det å få snakke med profesjonelle fotballspillere gjorde at gutta våre lyste opp med stjerner i øynene. Espen Bjørnsen Garnås ga bort spilletrøyen sin og signerte den. 

Espen Bjørnsen Garnås kjøpte supporter t-skjorte av Hope Stars.

Hope Stars fikk møte flere av spillerne etter kampen.

På vei tilbake til toget møtte vi også dommerne fra kampen, og fikk derfor et bilde med de.

Da vi kom så sent tilbake at vi ikke rakk middagen i Ekeberghallen ble det spleiselag av Herman, Eirik, Anita og Lene slik at alle fikk noe å spise før de skulle legge seg.

Mandag 31 juli - uavgjort, TV, snø og heiagjeng

Så var det mandag og ny uke. Det hele startet med fotballkamp mot Eid IL på Valle Hovin. Det var en veldig spent gjeng som spilte sin aller første kamp på kunstgress. NRK Buskerud og Aftenposten junior var begge på plass for å dokumentere det hele, og det ble en veldig jevn kamp med mange sjanser for Hope Stars. Kampen endte likevel uavgjort med 0-0, og med det tok vi vårt aller første poeng i turneringen. 

Hope Stars og Eid. Kampen endte med 0-0, og med det tok Hope Stars sitt første poeng i turneringen.

Tatenda N ble intervjuet av NRK.

Nigel ble intervjuet av Aftenposten junior.

Etter en spennende kamp mot Eid dro vi tilbake på Ekebergsletta. Der fant vi akebakken til Snø, noe som selvfølgelig var veldig spennende for gjengen vår. De har aldri verken sett eller tatt på snø før, og de var først veldig skeptiske, og stod og diskuterte utenfor bakken i lange tider om de skulle prøve eller ikke. Etter litt overtalelse satte de imidlertid utfor bakken, og etter det var det nesten umulig å få dem ut igjen. De skled ned og løp rett opp igjen for å gjøre det igjen. Smilene gikk trill rundt i ansiktene deres, og den gleden de viste av å få oppleve dette var helt fantastisk. Til og med alle rundt ble stående og smile fra øre til øre av å se Hope Stars ake og stå på ski nedover den lille akebakken. 

De ansatte fra Snø syns det var så gøy å se gjengen som aldri hadde prøvd dette før, at de delte ut capser til hele laget. Tusen takk for at dere ga Hope Stars denne opplevelsen.

Hope Stars har aldri sett snø før, så da vi fant en akebakke midt på Ekebergsletta måtte vi jo prøve den ut.

Hope Stars syns det var utrolig gøy med snø, aking og ski.

Etter å ha utforsket aktivitetene som fantes på Ekebergsletta gikk vi for å heie på vennskapsklubbene våre HFK og Sauda, som begge spilte kamper denne dagen. Det var vel få andre som hadde en bedre heiagjeng, og stemningen på sidelinja var veldig god. 

Det er lite som slår den heiagjengen her. Onsdagen heiet vi på både HFK og Sauda.

Tirsdag 1 august - 2 kamper, tivoli og Hope Stars sin første seier 

Den første kampen på tirsdag var vennskapskampen. Her var spillere fra norske lag plukket ut til å spille på det norske laget, mens spillere fra internasjonale lag var plukket ut til å spille på det internasjonale laget. Fra Hope Stars var det Ronald som var plukket ut til å være keeper for det internasjonale laget. Han var veldig spent, men heiv seg sporty med på treningsrunden til det nye laget. Dessverre ble det en litt for tøff kamp for Ronald, hvor han slapp inn tre mål, og kampen endte til slutt 3-0 til det norske laget. Denne dagen fulgte NRK Snapchat oss, og de intervjuet selvfølgelig Ronald både før og etter kampen. 

Ronald blir intervjuet av NRK til en Snapchat video.

Det var en spent keeper som var klar for vennekamp.

Etter vennskapskampen tok vi med oss Hope Stars på tivoliet på Ekebergsletta. Norway Cup hadde sponset oss med billetter slik at alle kunne kjøre en karusell hver. Det var en mildt sagt spent gjeng som entret tivoli for første gang. Vi gikk først en runde gjennom hele tivoliet for å se hvilke karuseller som fantes. Etter hvert ble det en god gjeng som prøvde seg på radiostyrte biler, men noen dristet seg opp i Pariserhjulet og kun tre stykker turte å prøve en av de store karusellene. 

Hope Stars klare for parishjulet.

Mischeck, trener Takudzwa og Ronald var de eneste som turte å ta denne karusellen.

På kvelden var det tid for kamp igjen, denne gangen med Askim som motstander. Før kampen kom trenerne og sa de hadde samlet sammen masse donasjoner til laget, og plutselig hadde vi masse ekstra poser med utstyr. Tusen takk for alle de fine tingene vi fikk.

Kampen ble i overkant tøff fra begge lag, og Hope Stars kjempet hardt. Keeperen vår reddet først dobbelstraffe fra Askim, før han scoret begge målene på straffe for Hope Stars. Kampen endte derfor 2-1 til Hope Stars, og med det var vi videre til A-sluttspillet mot Molde. Det var en overlykkelig gjeng som virkelig viste idrettsglede på et nytt nivå da de vant. Det var ikke et tørt øye blant supporterne som hadde møtt opp for å heie dem frem, da vi skjønte at de faktisk gikk videre. 

Denne dagen holdt Norway Cup kantina åpen for oss etter kampen, slik at gutta fikk middag etter kampen. Tusen takk for at dere har stilt opp for gjengen hele uka.

Det ble en dramatisk kamp mot Askim. Foto: Andreas Nordberg.

Dagens helt; keeperen Cleopas som reddet to straffer fra Askim, og scoret på to straffer for Hope Stars. Foto: Andreas Nordberg.

Det ble god stemning da Cleopas scoret. Foto: Herman Sletner.

For en seier å vinne sin første kamp. Foto: Herman Sletner.

Guttene har vel aldri hatt en så energisk dans som seiersdansen over Askim. Foto: Herman Sletner.

Hope Stars vant 2-1 over Askim og er videre til A-sluttspillet.

Det er viktig å tøye ut etter kamp. Foto: Andreas Nordberg.

Challenge dansen ble for første gang en virkelig seiersdans. Flere av Askim spillerne ble med på dansen på runde to.

Onsdag 2 august - fritid på sletta, seier i A-sluttspillet og pizza

Etter en råsterk seier mot Askim dagen før, startet onsdagen med at gjengen fikk fritid på sletta før vi spiste lunsj og dro til kampen mot Molde.

Klokka 15:30 var det duket for den første kampen i A-sluttspillet, med Molde som motstander. Nå hadde gutta våre virkelig fått dreisen på ballen, og spilte en fantastisk bra kamp. Gleden var stor da det første målet kom fra Hope Stars, faktisk så stor at en av innbytterne fikk gult kort for å storme banen i ren glede. Det stod 1-1 etter to spilte omganger, og det hele ble derfor avgjort med Golden Goal. Kort tid etter at Golden Goal var i gang fikk Hope Stars sin scoring, og endte opp med å vinne kampen 2-1. Det rett og slett eksploderte av glede og følelser på banen da målet kom, og gjengen vant kampen. Plutselig var laget vårt fra Zimbabwe, som aldri hadde spilt på gress da de kom, og som ikke hadde fotballsko før de kom til Norge, videre til 16 delsfinalen i A sluttspillet. 

Hope Stars spilte en fantastisk bra kamp. Foto: Robert Veiset.

Keeperen vår sørget for flere gode redninger. Foto: Robert Veiset.

Det ble stor jubel på sidelinja da Hope Stars scoret sitt første mål i kampen. Foto: Robert Veiset.

Det ble en spennende kamp med mange sjanser til begge lag. Foto: Robert Veiset.

Det var en glad gjeng som gikk videre i A sluttspillet.

Takk for kampen Molde! Foto: Robert Veiset.

Kampen ble avsluttet med seiersdansen, som Molde sporty hivde seg med på. Flere av tilskuerne ble også med! Foto: Robert Veiset.

Og med det var laget fra Zimbabwe videre til 16 delsfinalen i A sluttspillet. Foto: Robert Veiset.

Etter å ha vunnet den første kampen i A sluttspillet var stemningen høy blant gutta. De hadde virkelig fått selvtillitten tilbake, og var nå klare for å kjempe videre i Norway Cup. Planen deres fra de kom var jo tross alt at de skulle vinne. Nå begynte også vi å ane en sjanse om at det faktisk kunne være mulig. Jansen og Eirik spanderte pizza på hele gjengen da de vant, og alle var like overveldet og glade over at de nå var videre i A sluttspillet. 

Jansen og Eirik spanderte vinnerpizza på hele gjengen.

Tusen takk til Jansen og Eirik for pizza, og for at dere har vært så gode støttespillere for både treneren og for hele laget.

Gjennom hele oppholdet kom det stadig vekk flere donasjoner. Skue Sparebank sponset med fantastiske 10.000 kroner til prosjektet, mens Sport Outlet Flå og Hallingkonsult kom med 50 par nye fotballsko, regn- og allværsjakker. Det var liten tvil om at det ble godt mottatt av gjengen. 

Tusen takk til Sport Outlet Flå og Hallingkonsult som kom med hele 50 par splitter nye fotballsko, og masse regn- og allværsjakker.

Cleopas ser bildet av laget i Aftenposten. Det kom en sak om Hope Stars i Aftenposten junior.

Torsdag 3 august - Ullevål stadion og 16 delsfinale i A sluttspillet

Torsdagen startet med en omvisning på Ullevål stadion, etter at Bo Folke Gustavson hadde ordnet at vi fikk komme på besøk. Her fikk vi møte generalsekretæren i Norges Fotballforbund, Karl-Petter Løken, og flere av de ansatte. Under omvisningen fikk vi også selskap av tidligere proffspiller, John Carew. Han ble med oss rundt og fortalte om sine opplevelser, og vi fikk til og med tatt et lagbilde med han ute på Ullevål stadion. Vi fikk også med oss en sekk full av nye fotballer til gutta, samt masse treningsdrakter og annet. Tusen takk for at vi fikk komme på besøk, og for alle de fine donasjonene. 

Tidligere proffspiller, Jon Carew, kom også å møtte oss og ble med rundt på omvisningen.

Gøy med gruppebilde sammen med Jon Carew på Ullevål stadion.

Vi fikk også være med inn og se på garderobene på Ullevål stadion. Ekstra stas var det da Bo Folke Gustavson sa at noen av gutta satt på plassene til selveste Haaland og Ødegard. Haaland er virkelig den store stjerna i Zimbabwe, og det er til stadighet store postere av han som pryder gatene. 

Vi fikk også være med inn på treningssenteret, dusjene, isbadet og alt det andre som fantes i garderoben på Ullevål stadion. Det var stor stas, og nokså overveldende for gjengen. Tusen takk for at vi fikk denne opplevelsen.

Det var stas å sitte på plassen til Ødegard og Haaland.

Det var stas å få se hvor de store idolene trener og lader opp til kamp.

Tusen takk til Bo Folke Gustavson som fikset dette for oss. Og tusen takk til Ullevål Stadion for at vi fikk komme, og ikke minst for alle donasjonene.

Etter en spennende dag på Ullevål stadion var det klart for 16 delsfinalen i A sluttspillet mot Store Bergan. Siden dette var det siste hallinghåpet som var igjen på Norway Cup var det mange hallinger som hadde tatt turen for å heie frem gjengen fra Zimbabwe. 

Kampen var svært jevn, og Hope Stars hadde mange sjansen, men klarte dessverre ikke å sette ballen helt i mål. Det endte derfor med seier til Store Bergan, og 1-0 rett før slutt. Og med det var Norway Cup eventyret over for Hope Stars. Det var en veldig skuffet gjeng som innså at de nå ikke skulle spille flere kamper i turneringen. 

Men, selv om vi kanskje ikke vant Norway Cup denne gangen, vant vi uten tvil publikum. Laget fikk stående applaus for den fantastiske innsatsen sin gjennom turneringen, og det var ingen tvil om at laget som aldri før hadde spilt verken på gressbane, kunstgress, eller med fotballsko før de kom til Norge rørte hjertene til tilskuerne. Etter kampen ble alle med på challenge dansen, og selv om det var en skuffet gjeng som røyk ut, ble de etter hvert veldig stolte da de skjønte at de var kommet på 17 plass av 155 lag i sin klasse.

For et fantastisk publikum vi hadde på hver eneste kamp. Tusen takk til alle dere som kom og heiet!

Takk til Store Bergan for kampen.

Hope Stars vant kanskje ikke Norway Cup denne gangen, men de vant definitivt publikum. Tusen takk til alle som har kommet og heiet oss frem!

Helene Hole hadde i anledning kampen bakt kake, og det ble en fantastisk avslutning på et veldig spennende eventyr.

Fredag 4 august - teknisk museum, slottet og vennekamp 

Med ingen flere kamper å tenke på ble fredagen brukt til å oppleve litt av Oslo. Vi startet dagen med å dra på teknisk museum, som ligger på Kjelsås, hvor styremedlem Thomas Nordberg er fra. Det var gøy for laget å se hvor han har vokst opp og gått på skole. 

Det var mye spennende å se på teknisk museum, og gjengen løp rundt fra sted til sted for å se mest mulig, og ble ekstra fascinert over alle aktivitetene de kunne prøve. 

Det var spennende på teknisk museum.

Det var stas å prøve å sitte i en togvogn.

Det var gøy at den gamle telefonkiosken fungerte. Det ble mange telefoner frem og tilbake.

Herman og Shawn tester balanseevnen etter å ha rotert mange ganger.

Det var gøy å se hvordan lydbølgene fungerer.

Etter teknisk museum tok vi turen ned på Karl Johan for å se slottet. Her danset Hope Stars challenge dansen sin, og ble veldig forundret da vi etterpå gikk opp til slottet og så at døra fra slottsbalkongen stod åpen. Kanskje hadde noen sett dem danse? Kongen var jo tross alt hjemme siden flagget var heiset. 

Det å kunne gå helt opp til slottet, og faktisk ta bilde sammen med vakta utenfor er noe som ikke er vanlig i Zimbabwe. De var alle derfor veldig avventende da vi sa de kunne gå bort og ta bilde. Det å se at et samfunn kan være så åpent som det vi har i Norge, basert på tillitt og gjensidig respekt, er så viktig lærdom å ta med seg tilbake til sitt eget lokalsamfunn hjemme i Zimbabwe. Det er tross alt disse ungdommene som er morgendagens ledere.

Hope Stars foran slottet. De danset også challenge dansen sin foran slottet.

Det var stas å få ta bilde med vakta utenfor slottet.

Det var stor stas å gå rundt i Oslo sine gater.

Etter en fin dag i Oslo gikk turen tilbake på Ekebergsletta for å spille kamp mot et av Grei sine fotballag. Siden det var litt aldersforskjell på gjengen blandet vi spillerne så det var noen spillere fra Grei og noen fra Hope Stars på begge lag. Dette var også en ny, men veldig spennende ting for laget vårt fra Zimbabwe. 

Tusen takk til fotballgutta på Grei.

Etter lunsj gikk turen opp til Grei fotballklubb sitt idrettsanlegg. Der ble laget møtt av ledelsen, og fikk en omvisning på område med en tur innom innenførs kunstgressbanen hvor de også fikk se A-laget trene. Deretter var det tid for vennskapskampen utendørs, hvor regnværet heldigvis lot vente på seg. Det ble en god kamp, men Hope Stars måtte til slutt innse at de hadde møtt for sterk motstand. Etter kampen fikk de møte en tidligere proffspiller fra Senegal, Madiou Konate fra NISO. Han delte ut bager og drikkeflasker med teksten “nei til rasisme”. Tusen takk til Grei og NISO for en flott opplevelse.

Grei kom med bager og flasker til guttene etter kampen.

Etter besøket hos Grei gikk turen tilbake til Skullerud skole hvor styreleder Anita sponset pizza før laget måtte pakke og gjøre seg klare for tur tidlig neste morgen. Applausen som kom da de fikk høre at det var en 7 timers busstur som ventet dem neste dag beviste at det hadde vært hektiske dager for guttene.  

Med turen til Ryfylket rett rundt hjørnet startet pakkingen. Alle kunne ha med seg kun en kolli hver, noe som gjorde at vi hadde enormt mye å oppbevare. Vi fikk lov til å oppbevare alt på Skullerud skole frem til vi var tilbake fra Ryfylket.

Tusen takk for oss Norway Cup

Vi er utrolig takknemlige og ydmyke over måten vi har blitt møtt og tatt imot på, og for alle opplevelsene vi har hatt denne uka. Tusen takk til Norway Cup som har sponset overnatting, mat, transport og opplevelser for oss gjennom hele uka. Tusen takk til alle som har kommet og heiet på kampene våre. Tusen takk til alle som har møtt oss i kamper og danset med oss i challenge dansen. Tusen takk til alle som har kommet med donasjoner, sponset med ekstra middager, snacks, drikke og andre ting til laget. Tusen takk til alle som har kjøpt t-skjorter for å støtte laget. Tusen takk også til media som har vist interesse, og hjulpet oss med å sette Zimbabwe på kartet. Norway Cup har virkelig vært et eventyr, og vi er utrolig takknemlige for å få denne muligheten, og for å kunne gi 21 zimbabwere en opplevelse for livet. Tusen takk.

For å følge reisen til Hope Stars videre til Ryfylket klikker du her. Vil du lese om turen deres til Hallingdal før Norway Cup klikker du her.

Vil du, bedriften din eller noen du kjenner bidra økonomisk til turen? Gi et valgfritt beløp til donasjonskontoen vår 1720.27.01418 eller vipps til 55715 (Midlands Children Hope Project) - merk beløpet med “Norway Cup”. Du kan også kjøpe en supporter t-skjorte tegnet av laget selv. T-skjorten koster kr 300,- men du kan selvfølgelig betale mer om ønskelig.

Hope Stars i Hallingdal

Litt av stemningen på barnehjemmet før avreise til Norge og Norway Cup.

Mandag 24 juli 2023 var ingen hvilken som helst mandag på barnehjemmet i Zimbabwe. Allerede kl 07:00 krydde det av foreldre, søsken, familie og venner av Hope Stars som sang, danset og jublet for å ønske dem god tur til Norge og Norway Cup.

Hope Stars er ikke et hvilket som helst fotballag. Laget består av 19 spillere i alderen 15-17 år, som alle er en del av Midlands Children Hope Project sine prosjekter i Zimbabwe. Guttene på laget kommer enten fra barnehjemmet eller fra Håp-familier. De kommer fra ekstrem fattigdom, og er en del av vårt Håp-utdanningsfond, hvor vi betaler for 151 barn på skolen. Flere av guttene har bodd og vokst opp på gata i Zimbabwes tredje største by, Gweru. De har hatt mange tøffe år å gata, og har sett og opplevd mer enn hva noe barn noensinne burde. I tillegg til guttene var det også med to zimbabwiske ledere.

Ingen av de 21 personene som dro til Norge hadde pass fra tidligere, og mange manglet også fødselsattest. Dette gjorde naturlig nok hele prosessen med å skaffe papirer og reisedokumenter svært utfordrende, men takket være fantastisk innsats fra teamet både lokalt i Zimbabwe og her hjemme i Norge, så fikk vi alle papir godkjent, og visum ble innvilget ikke mindre enn to uker før Hope Stars landet i Norge.

For Hope Stars var reisen til Norge og Norway Cup deres aller første tur utenfor Zimbabwe, og for mange var også turen til Harare for å levere visumsøknaden første gang de var utenfor egen by.

Velkomstkomiteen stod klare med Hope Stars t-skjorter på Gardermoen og bestod av daglig leder og styremedlem, Lene Tollefsen Rodegård (f.v), sponsoransvarlig Stine Lise Henriksen, styreleder Anita Svendheim, tidligere frivillig Kristin Nordtømme og styremedlem Thomas Nordberg.

Også teamet vårt i Norge har stått på dag og natt for å få realisert turen til Norway Cup, og takket være våre fantastiske støttespillere her hjemme kunne vi endelig dra til Gardermoen tirsdag 25 juli for å ønske dem velkommen til Norge. Kristin Nordtømme, som var på Håp-fagutveksling i Zimbabwe midt i visumsøknaden var en kjemperessurs for å få organisert alt av papirer og krav til søknaden. Det var ekstra stas at hun kom og ble med å ønske gjengen velkommen til Norge.

Endelig var Hope Stars kommet til Norge! Vår aller første gruppebilde på norsk jord!

Det var en sliten, men veldig spent gjeng som kom ut fra Gardermoen. Litt avventende og usikre gikk de ut i ankomsthallen, men det tok ikke lang tid før de delte ut varme klemmer og store, spente smil. De fortalte ivrig hvordan de hadde vært på flyet, og syns det var stor stas å kunne spise og drikke så mye man ville. Tusen takk til Vy Hallingdal som stilte med tidenes blideste bussjåfør, Birger Jorde, for å hente oss. Gjengen var derfor i trygge hender helt opp til Gol idrettsarena hvor de skulle bo.

Birger Jorde fra VY Hallingdal kom og hentet oss på Gardermoen, og kjørte hele veien til Hallingdal.

Vel fremme på Gol idrettsarena ble vi ønsket velkommen av daglig leder i Gol IL, Thomas B. Johannessen. Han viste oss rundt på bygget, og forklarte hvordan alt fungerte. Guttene fulgte ivrig med, og syns det var mye som var nytt og spennende. Det er første gang de så et idrettsanlegg, og det tok ikke lange tiden før de hadde funnet fotballen. Hver morgen hadde de trening i hallen før de startet dagen.

Dette er første gang guttene fra Hope Stars har vært i en idrettsarena, og de fulgte spent med på omvisningen.

Alle fulgte med for å se hvordan dusjene fungerte, og det ble stor jubel da de fant ut at dusjen også hadde varmt vann.

Etter å ha sjekket inn på Gol irettsarena møtte daglig leder Lene Tollefsen Rodegård og Tatenda N lokalavisa Hallingdølen. Historien til Tatenda N er nemlig mye av grunnen til at daglig leder Lene Tollefsen Rodegård er med i prosjektet. Da hun reiste frivillig gjennom GoXplore for over ti år siden, fant hun han på gata. Det var derfor ekstra spesielt for henne å nå få Tatenda til Norge. Hele artikkelen kan du lese her: “Dei fann han på gata som fireåring, no skal laget hans til Norway Cup: Me skal vinne!”

Lene Tollefsen Rodegård og Tatenda. Foto: Liv Lilleslett

På kvelden gikk turen ned igjen til Nesbyen for å besøke HFK-trener, Jan-Eirik (Jansen) Thorberg og sønnen Eirik Reime Thorberg. I 2018 var de på besøk i Zimbabwe etter at Eirik ønsket seg konfirmasjonstur til prosjektet, og det var på denne turen de første drømmene om Norway Cup ble til. Fem år etterpå var det derfor ekstra stas for Eirik og Jansen å kunne inviterte hele fotballaget hjem til seg og familien på Nesbyen til pizzakveld. Hele familien Reime Thorberg ble satt i arbeid for å produsere pizza til et over middels sultent fotballag fra Zimbabwe. Guttene syns det var veldig rart at det var så lyst ute på kveldstid, og da vi sa at sola ikke gikk ned før nærmere kl 23 trodde de ikke på oss. I Zimbabwe går sola ned før kl 19, og det ble derfor en helt ny opplevelse for de med lange sommerkvelder i Norge. 

Tatenda K lærer å lage pizza fra Eirik Reime Thorberg.

Huset til familien Reime Thorberg var åpent for alle, og en etter en kom det flere nesninger som ville hilse på og være med på pizzakvelden. Noen av guttene som spiller på Hallingdal Fotballklubb (HFK) kom også for å hjelpe til med transport av guttene opp igjen til Gol, og det tok ikke lang tid før de var godt i gang med å snakke om fotball. 

Tusen takk til Eirik, Jansen, Trude, Vilde og Ingeborg som gjorde at Hope Stars sin aller første kveld i Norge ble magisk. Gutta snakket ofte om pizzaen de fikk her på resten av turen.

Hope Stars og HFK gutta fant fort tonen hjemme hos Eirik og Jansen.

Onsdag 26 juli - første gang på museum, restaurant og kino

I Hallingdal er prosjektet Midlands Children Hope Project mest kjent på Nesbyen, siden daglig leder, Lene Tollefsen Rodegård er derfra. Når guttene nå skulle bo på Gol var hun spent på hvordan golingene ville møte spørsmålet om sponsing, men det ble utelukkende positive svar her også - alle ville bidra. 

Tusen takk til Gol bakeri som sponset med hele 12 brød hver eneste dag, og til Rema1000 Gol, Kiwi Gol og Spar Gol som sørget for at vi fikk diverse pålegg og drikke hele uka, slik at vi kunne gi Hope Stars en ordentlig god start på dagen med skikkelig norsk frokost. 

Onsdag morgen var første gang Hope Stars fikk smake pålegg på brød, og det ble mange interessante kombinasjoner med for eksempel brunost og nugatti eller skinkeost og gulost. Til tross for utradisjonelle smakskombinasjoner gikk brødskivene virkelig ned på høykant, og det var en svært fornøyd gjeng som satte seg i HFK bilene for å dra til Nesbyen etter frokost.

Frokosten mens Hope Stars bodde på Gol idrettsarena ble sponset med daglig påfyll av brød fra Gol bakeri, samt pålegg og drikke fra Kiwi Gol, Rema 1000 Gol og Spar Gol. Tusen takk for støtten dere viste!

Onsdag morgen var vi invitert til Nesbyen og Hallingdal Museum for å være med på vikingdagen. Dette skulle vise seg å bli en dag både med morsomme aktiviteter og lærerike opplevelser. For Hope Stars kan turen til Norge og en helt annen virkelighet enn hva de er vant til bli overveldende. Selv om vi har fortalt hvordan ting var i Norge før i tiden, var det ekstra gøy å se det selv med egne øyne på museet. Det var en engasjert og nysgjerrig gjeng som gikk fra hus til hus, og spurte hva de kunne lære der. Det var mange aktiviteter og ting de kunne prøve seg på, og dagen var full av store smil og spente ansikter. 

Hope Stars gikk fra hus til hus for å se hva de kunne lære.

Gutta syns det var interessant å se hvordan nordmenn levde før i tiden, og ble imponert over hvordan de gamle tingene fortsatt var så fine.

Noe av det vi lærte om på museet var hvordan folk levde i Norge før i tiden, hvordan det var under andre verdenskrig, og ikke minst teknikker de brukte for å skaffe seg mat. Flere av barna syns posten med gammelt fiskeutstyr var veldig spennende. 

Bheki og Asan fascinerer seg over de gamle fiskeredskapene på Hallingdal Museum. Disse bærte man mark og fisk i.

Det var mange ulike aktiviteter man kunne gjøre på Hallingdal Museum denne dagen, og guttene fikk prøve seg på alt fra drakamper, pinneleker og andre ting. Det som var ekstra gøy var at disse lekene krever lite eller ingen utstyr, noe som gjør at de enkelt kan gjøre det samme hjemme i Zimbabwe. 

En av aktivitetene guttene fikk prøve seg på var å treffe den høyeste pinnen, uten å bruke armene. Det var en morsom aktivitet som alle ville prøve.

Konkurranseinstinktet til gutta var høyt allerede fra dag en, og de kjempet alle for å vise at de var sterkest.

Hallingdal Museum har sitt eget landhandleri. Her fikk Hope Stars se hvordan en typisk butikk så ut i Norge før i tiden. Mange av guttene kommenterte at de syns landhandleren lignet på de mange kioskene som finnes rundt i lokalsamfunnet deres, Mkoba. Eirik kjøpte bringebærdrops som de alle fikk smake på. 

Landhandleren på Hallingdal Museum kan minne litt om de små kioskene man finner rundt omkring i townshipen Mkoba.

Det var mange ulike poster på Hallingdal Museum, og guttene syns alt var spennende. De var blant annet innom både smed, sliping og slåing med ljå. 

Hope Stars fikk prøve hvordan det var å slå med ljå.

Vi tok også turen til utstillingen fra andre verdenskrig. Her lærte de mye om hvordan det var å leve i Norge under krigen, og guttene syns det var ekstra stas da daglig leder Lene viste bildet av bestefaren sin på en oversikt over hvem som hadde kjempet i krigen. Andre verdenskrig er noe guttene bare såvidt har lest om i skolebøkene, og det å få se utstillingen med alt utstyret og bildene fra steder de nå har besøkt var gøy. 

Andre verdenskrig er noe de bare såvidt har lest om i skolebøkene, og det var spennende å gå rundt på Hallingdal Museum og se alt som faktisk ble brukt.

Det er nesten obligatorisk med en tur innom Kaffistova når man er på Hallingdal Museum, og det ble stor jubel da Eirik og Jansen spanderte vafler på hele gjengen. De lurte først på hva det var, men syns det smakte veldig godt. Det spørs om vi ikke må få sendt ned et vaffeljern til Zimbabwe, så vi kan lage vafler på barnehjemmet fremover. 

Jansen og Eirik kjøpte vafler til alle i kaffistova på Hallingdal Museum.

Nesningen Linda Sofie Øye ordnet så Hope Stars fikk sponset inngang til Hallingdal Museum, og guttene syns det var interessant å se saueskinnene hun har lagd fra sine egne sauer. De spurte ivrig hvor mange sauer hun hadde, hvordan de så ut, og hvordan hun klarte å lage skinnene. 

Guttene syns det var spennende å se skinnet fra sauene til Linda Sofie Øye.

Når vi først var på Hallingdal museum måtte vi også en tur innom mølla før vi gikk videre opp til fossen. Oppe ved fossen ga vi klar beskjed om at guttene måtte være forsiktig på de glatte steinene, fordi de fort kan skli og falle. Til tross for advarsel hørte vi plutselig et plask, og da hadde treneren falt nedi kulpen. Det gikk heldigvis bra, og han kom seg fort opp igjen. For å ikke gå rundt søkkvåt og kald ble han med Eirik hjem for å låne en tørr bukse. Tusen takk til Hallingdal Museum for en fantastisk fin formiddag med mange spennende opplevelser for laget. 

Daglig leder Lene Tollefsen Rodegård sammen med Hope Stars på vei opp til fossen etter å ha sett på mølla på Hallingdal Museum.

Etter en veldig fin formiddag på Hallingdal Museum ruslet vi gjennom gamle Nes på vei ned til Gøtt Pøbb hvor vi skulle få sponset pizza. På turen ned ble Hope Stars svært imponert over alle de gamle husene, og det var ekstra stas å gå gjennom Elveparken, hvor det årlige arrangementet Nesbyen Gir Tilbake skjer hvert år, til inntekt for Midlands Children Hope Project sitt arbeid i Zimbabwe. 

Hope Stars i Elveparken på Nesbyen, hvor veldedighetsarrangementet Nesbyen Gir Tilbake holdes hvert år.

Gøtt Pøbb holdt åpent etter stengetid for å gi Hope Stars sin aller første restaurantopplevelse. Sammen med Linda Sofie Øye sponset Gøtt Pøbb pizzabuffet og brus til hele gjengen. Det var en overrasket gjeng som fikk beskjed om at de kunne forsyne seg så mange ganger de ville, og de spiste til de nesten ikke klarte å sitte oppreist. Tusen takk for at gutta våre fikk denne opplevelsen. 

Pizzakveld sponset av Linda Sofie Øye og Gøtt Pøbb var stor stas.

Førstegangsopplevelsene til Hope Stars kom på løpende bånd denne dagen. Etter å ha vært på sitt aller første restaurantbesøk var det en spent gjeng som skulle få sin første kino-opplevelse i kinosalen på Nesbyen kulturhus. Her fikk de se den nyeste Mission Impossible filmen, og de syns det var ekstra gøy at deler av filmen var spilt inn i Norge. Tusen takk til Nesbyen kommune og Harald Holum som ga guttene denne opplevelsen. 

Hope Stars hadde sin første kino-opplevelse på Nesbyen Kulturhus takket være Harald Holum og Nesbyen kommune.

Kinosjefen, Harald Holum, sammen med Hope Stars utenfor Nesbyen kulturhus, etter å ha sett den nye Mission Impossible filmen.

Etter å ha vært på kino for første gang gikk turen over til andre siden av Nesbyen for å vente på HFK bilene opp igjen til Gol. Mens vi ventet fikk vi komme og spille fotball på plenen til nesningen Ståle Fyen. Dette ble gutta sitt aller første møte med gress under beina mens de spiller fotball, dog fortsatt uten fotballsko.

Hope Stars spiller fotball på gress for første gang. Takk til Ståle Fyen som lot oss bruke plenen som fotballbane.

HFK gutta Gaute S Tollefsen og Jardar Børtnes hjalp til med å kjøre guttene opp igjen til Gol idrettsarena. Da vi kom frem tok de frem 50 par fotballsko som Hallingdal Fotballklubb hadde samlet inn på kampen. Med god hjelp fra Gaute og Jardar fikk guttene velge de skoene som passet til seg. De fikk også låne fotballdrakter fra HFK som de skulle spille med på Norway Cup. Dette var første gang noensinne at guttene har hatt fullt kamputstyr. 

HFK gutta Gaute og Jarand hjelper Hope Stars med å finne riktig størrelse i fotballsko.

Hallingdal Fotballklubb spiller allerede med Midlands Children Hope Project sin logo på ryggen, og det var derfor ekstra stas at vi fikk låne HFK drakter til laget vårt under Norway Cup. De tok virkelig Hope Stars under vingene, og sørget for at vi fikk en utstyrspakke med alt vi trengte for å kunne stille lag på Norway Cup. Bøffene, sokkene og fotballskoene får guttene beholde, mens draktene må de levere tilbake etter turneringen, da de brukes til vanlig. Med gode instruksjoner fra HFK gutta Gaute og Jarand ble også det første offisielle lagbildet av Hope Stars tatt.

Hope Stars sitt aller første lagbilde.

Torsdag 27 juli - Langedrag, besøk hos Lene og første kamp

Torsdag formiddag var vi invitert til naturskjønne Langedrag Naturpark. De har mer enn 350 dyr fordelt på 25 forskjellige arter, og ligger 1000 moh. med utsikt over vann og fjell mellom Hallingdal og Numedal. For Hope Stars var det veldig spennende å kunne oppleve norsk natur og dyreliv så tett på kroppen. 

Det var mange dyr å se på, og gutta syns det var ekstra gøy at de gikk rundt som de selv ville.

Historien om at Tatenda N hadde nådd nasjonale medier, og NRK ringte daglig leder Lene Tollefsen Rodegård og spurte om de kunne være med dem på Langedrag. Da Lene spurte guttene på laget om de syns det var greit at NRK ble med og filmet, jublet de og spurte om de nå kom til å bli kjendiser i Norge. Se innslaget NRK lagde fra turen her. 

Tatenda N ble godt kjent under Norgesbesøket. Her får han mikrofon på når NRK er med under besøket til Langedrag.

På Langedrag fikk vi mange spennende møter med dyra. Vi fikk blant annet være med på foringsrunden, og fikk bli med inn til både reisdyr, elg og fjellrev for å mate de fra hånda. Det var en litt skeptisk gjeng som så veldig spørrende ut da de fikk beskjed om at de kunne gå inn til dyra, men etter et lite nølende sekund var de alle på vei inn. Selv om de syns det var litt skummelt, var de veldig fornøyde etterpå da de hadde gjennomført. Vi fikk også se både gaupe og ulv bli foret. 

Hope Stars guttene trodde vi tulla da vi fortalte at de skulle få gå inn til dyrene og mate dem.

Daglig leder Lene Tollefsen Rodegård og Hope Stars er spente før de skal inn til elgen på Langedrag Naturpark.

Det var veldig spennende (og litt skummelt) å mate den store elgen på Langedrag.

Vi fikk også være med inn til fjellreven og mate de fra hånden.

Det var flere av gutta som syns det var aller mest spennende med ulven på Langedrag.

Geitene var overalt på Langedrag.

Til lunsj fikk vi servert nydelig potetsuppe med foccacia brød sponset av Langedrag. Dette var en helt ny smaksopplevelse for gutta, men de skrapte alle tallerkenen sin. 

Vi fikk servert nydelig potetsuppe til lunsj på Langedrag.

Hope Stars syns det var gøy at det gikk så mange dyr fritt rundt på Langedrag Naturpark.

Hope Stars fikk vise frem challenge dansen sin for første gang på Langedrag.

Etter en fantastisk dag på Langedrag Naturpark gikk turen videre til barndomshjemmet til daglig leder, Lene Tollefsen Rodegård. Her hadde familien hennes stelt i stand grilling i hagen for gjengen fra Zimbabwe. Kiwi Nesbyen sponset grillmat og saft, mens Spar Nesbyen sponset is til dessert. Tanken var at alle skulle sitte ute, men idet vi kjørte opp gårdsveien kom det en skikkelig regnskur, som gjorde at hele selskapet måtte flyttes inn. Til tross for at Lene har en stor familie med 4 søsken, så har det vel aldri vært flere sko i gangen hjemme hos henne enn det var denne dagen. Det var sko i alle farger, størrelser og varianter. 

Synet som møtte en når man åpnet døren utenfra. Enda var det flere sko som ikke var med på bildet, da noen fortsatt var ute og grillet.

Grillmesteren for dagen var lillebroren til Lene, Sondre Tollefsen Rodegård. Til og med da det begynte å regne ble han stående igjen ute og grille ferdig alle pølsene til gjengen.

Sondre Tollefsen Rodegård og kjæresten Kristina var grillmestere. Grillmat og saft var sponset av Kiwi Nesbyen.

Siden det begynte å regne ble det stående servering på kjøkkenet. Faren til Lene, Nils Rodegård, og lillesøster, Anja Tollefsen Rodegård, sørget for at alle hadde det de trengte. De demonstrerte også hvordan man spiser pølse i lompe, siden det var første gang Hope Stars prøvde dette. 

Siden været ikke spilte på lag ble det stående buffet inne.

Til tross for regnvær ble grillingen en super suksess, og gutta sa at pølsene var det beste de hadde smakt. Etter middag fikk de en is hver til dessert, sponset av Spar Nesbyen. Moren til Lene, Else Mary Tollefsen Rodegård, hadde også kjøpt kvikklunsj til hele gjengen som de fikk med seg for turen videre. 

Til dessert fikk alle is og kvikklunsj, sponset av Spar Nesbyen.

Der det er hjerterom er det husrom sies det, og det har vel aldri vært flere i sofaen enn det var akkurat denne dagen. Tantebarnet til Lene, Ingrid, syns det var rart at ingen av guttene hadde smakt rosiner før, så hun tok med seg tante Lene og delte ut en rosin til hver av guttene fra boksen sin.

Ingrid delte ut rosiner til guttene. Hun syns det var litt rart at de aldri hadde smakt det før.

Ettter en kjempehyggelig grilling måtte vi selvfølgelig ta gruppebilde i stua. Det var stor stas for daglig leder Lene Tollefsen Rodegård å kunne vise laget fra Zimbabwe stedet hun har vokst opp, men det var minst like stas å kunne vise familien en liten del av prosjektet. 

Det var stor stas for Lene å vise Hope Stars hvor hun er vokst opp, og ikke minst for familien hennes å kunne hilse på dem.

Etter hvert som pølsene ble spist opp dukket også sola sakte men sikkert opp igjen, og vi fikk derfor tatt et gruppebilde også ute før avreise. Tusen takk til Nils, Else Mary, Anja, Stein, Ingrid, Ella, Sondre og Kristina for at dere disket opp med grillparty for gjengen. Tusen takk til Kiwi Nesbyen og Spar Nesbyen som sponset, og ikke minst tusen takk til Jeanette Aronsen og Elias som hjalp til som sjåfører denne dagen. 

Hope Stars sammen med familien til daglig leder Lene og dagens sjåfører.

Etter en fantastisk dag på Langedrag og på familiegården til daglig leder Lene var det duket for Hope Stars sin aller første vennekamp i Norge. Hallingdal Fotballklubb inviterte til vennekamp med junior 2 laget sitt for at Hope Stars skulle få en smakebit på hva som ventet dem på Norway Cup. De fikk prøve seg på å spille 2 x 30 minutter, 2 x 5 minutter og straffespark. Eirik og Jansen var med som hjelpetrenere på laget, og viste både spillerne og treneren mye av rutinene før, under og etter kamp. Denne kampen var første gang noensinne at Hope Stars spilte på gressbane, og deres første kamp med fotballsko. For at Hope Stars skulle kunne spille i HFK draktene de hadde fått låne, stilte HFK i bortedrakter til kampen. Selv om HFK vant kampen til slutt, var det 0-0 til pause, og de møtte god motstand fra Hope Stars gjennom hele kampen. 

Hope Stars sitt første møte med en ordentlig gressbane, og deres første kamp med fotballsko på beina.

Opplading før vennekampen mot Hallingdal Fotballklubb

Før kampen tok vi felles lagbilde, og Hope Stars fikk for første gang et lagbilde sammen med et norsk fotballag. Det var stor stas å se begge lag side om side i HFK sine drakter. 

Hope Stars sitt aller første lagbilde med et norsk fotballag. Denne gangen sammen med juniorlaget til Hallingdal Fotballklubb.

Fredag 28 juli - Bjørneparken, båttur og heiarop

For å komme ordentlig inn i rutiner før Norway Cup hadde vi en runde hver morgen hvor vi gikk gjennom toaletter, dusjer og oppholdsrom og sørget for at det så greit ut. Fredag morgen var første dag hvor laget skulle ta denne runden selv, og hvor de også skulle lage frokost alene. Det var en stolt gjeng som viste frem det de hadde gjort. 

Etter nok en nydelig frokost sponset av Gol bakeri, Rema1000 Gol, Kiwi Gol og Spar Gol, gikk turen til Bjørneparken i Flå. Her fikk vi også være med på foringsrunden, og fikk se blant annet krokodiller, skilpadder, amurleopard og bjørn. Vi fikk også være med inn til reven og maten denne fra hånden.

Vi fikk se amurleoparden.

Vi fikk være med inn til revene og mate de fra hånda.

Thon Hotel Bjørneparken sponset oss med lunsj, og guttene gjorde et tappert forsøk på å spise opp etter hvert som pizzaene kom, men måtte til slutt innse at de ikke klarte å spise opp alt. Siden det var selvbetjening sørget noen av guttene for å sette ut tallerker til alle på bordene, og passet på at alle hele tiden hadde en pizza foran seg. 

Vi fikk sponset lunsj fra Thon hotel Bjørneparken. Guttene på laget sørget for at alle fikk pizza, også sjåførene våre.

Det var mye folk i Bjørneparken denne dagen, men laget vårt fikk likevel se dyrene på nært hold. De syns bjørnen så ut som en kosebamse, men var enige om at de ikke ville kose den da de så klørne den hadde. Tusen takk til Bjørneparken for fantastiske opplevelser.

Det var spennende å se bjørn.

Vi besøkte også skilpaddene.

Det var gøy å se bjørnen klatre i treet etter vannmelon.

Før vi reiste fra Bjørneparken kjøpte en av sjåførene våre, Gunn Borgersen, is til hele gjengen. Det var stor stas, og de fikk alle velge hvilken is de selv ville ha. Tusen takk for isen Gunn. 

Før vi dro sponset Gunn Borgersen is til alle.

Etter en spennende dag i Bjørneparken gikk turen tilbake til Nesbyen, hvor Hanne, Vidar og Anne Kari Gjestemoen inviterte til grillparty i hagen. På grunn av det ustabile været hadde Vidar slått opp partytelt i tilfelle det skulle begynne å regne. Guttene jublet da de skjønte at det var pølser på menyen igjen, og Hanne måtte til og med kjøre en ekstra tur på butikken for å fylle på med pølser. 

Grillmat var populært blant gjengen.

Vidar, Anne Kari og Hanne bor rett ved Hallingdalselva, og det var en spent gjeng med stjerner i øynene som skjønte at de skulle få kjøre båt for første gang. Noen var litt avventende og usikre fordi de ikke kunne svømme, men alle fikk til slutt prøve seg om bord i båten. Flere av guttene dristet seg også til å bade i elva, etter å ha forsikret seg om at det ikke fantes krokodiller i den. 

Hope Stars fikk prøve å kjøre båt for første gang.

Kubb, badmington og andre sommerspill ble dratt frem til stor entusiasme blant Hope Stars gjengen. Med god forklaring av Hanne ble det spilt mange slag kubb. Vi fant også ut at gjengen virkelig har et talent for badmington. Noen fant også bærbuskene i hagen, og da de fikk vite at det gikk an å spise bærene tok det ikke lang tid før de var i gang med smakingen. 

Kubb, badmington og andre sommeraktiviteter falt i smak hos Hope Stars gjengen.

Tatenda N fikk smake rips for første gang, og likte det.

Mens vi grillet og kjørte båt hadde Gunn Borgersen kjørt ens ærend til Gol for å hente motivasjonsflasker til hele gjengen. Hun hadde kjøpt 21 flasker, slik at de alle fikk hver sin drikkeflaske før Norway Cup. Det var en fornøyd gjeng som tok imot flaskene og sa takket på norsk - de hadde nemlig lært seg å si tusen takk. 

Gunn Borgersen kjøpte motivasjonsflasker til hele gjengen!

Tusen takk til Hanne, Vidar og Anne Kari Gjestemoen som åpnet huset, grillen og båten for å gi gjengen vår en så fin opplevelse. Gutta sier at de elsker Norge allerede. 

Tusen takk til Hanne, Vidar Gjestemoen og Anne Kari Hanserud som stelte i stand alt for gjengen.

Etter en dag full av spennende opplevelser både på Flå og Nesbyen gikk turen opp igjen til Gol for å heie på A-laget til Hallingdal Fotballklubb. Dette var første gang HFK fikk føle stemningen på tribunen når de hadde heiagjengen fra Zimbabwe med seg. Det skulle vise seg å bli langt fra den siste, for gjennom hele Norway Cup har Hope Stars og HFK heiet på hverandre så fort de har hatt mulighet. 

Hope Stars lager liv på tribunen og heier frem HFK

Det var god stemning på tribunen under A-laget til HFK sin kamp. Foto: Øyvind A. Brusletten.

Lørdag 29 juli - Takk til Hallingdal og hei til Oslo og Norway Cup

Under oppholdet vårt i Hallingdal har Hallingdal Fotballklubb stilt tre av bilene sine disponible til enhver tid for at vi skulle komme oss rundt. De har også stilt med sjåfører når det har vært behov for det. Det har jammen blitt noen kilometer på denne gjengen og disse tre bilene mens de har vært i Hallingdal, og vi er utrolig takknemlige for støtten dere har vist oss, både med lån av bil, utstyr og ikke minst for at dere har tatt Hope Stars innunder vingene som deres eget lag. Vi er stolte over å ha HFK drakter med oss i baggasjen til Norway Cup. 

Tusen takk til Hallingdal Fotballklubb som stilte tre HFK-biler disponible for oss mens vi var i Hallingdal, og som også hjalp oss med sjåfører når vi trengte flere hender.

Tusen takk for oss Hallingdal

For noen dager vi har hatt. Vi er helt overveldet og så utrolig takknemlige for den måten vi har blitt tatt imot på. Det har blitt mange førstegangsopplevelser for gjengen disse dagene, og mange nye ting å ta med seg til Norway Cup. Tusen takk til alle som har sponset overnatting, opplevelser, mat, transport, logistikk og andre ting, og virkelig møtt oss med åpne dører. Tusen takk til alle dere som har hjulpet til, kjørt biler, satt opp aktiviteter og virkelig stått på for å gi gjengen en god opplevelse. Tusen takk til dere som har kjøpt t-skjorter eller kommet med donasjoner. De har virkelig hatt tidenes opplevelse, og kunne ikke fått et bedre førsteinntrykk av Norge. Det har vært utelukkende positive tilbakemeldinger og smil uansett hvor vi har gått, og vi er utrolig takknemlige. Tusen hjertelig takk.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, og sammen har vi virkelig gitt Hope Stars opplevelser for livet som de vil huske for alltid.

For å følge reisen til Hope Stars videre til Norway Cup klikker du her. Vil du lese om turen deres til Ryfylket før hjemreisen til Zimbabwe klikker du her.

Vil du, bedriften din eller noen du kjenner bidra økonomisk til turen? Gi et valgfritt beløp til donasjonskontoen vår 1720.27.01418 eller vipps til 55715 (Midlands Children Hope Project) - merk beløpet med “Norway Cup”. Du kan også kjøpe en supporter t-skjorte tegnet av laget selv. T-skjorten koster kr 300,- men du kan selvfølgelig betale mer om ønskelig.

Dei fann han på gata som fireåring, no skal laget hans til Norway Cup: – Me skal vinne! (Hallingdølen, 27.07.23)

Lene Tollefsen Rodegård og Tatenda. Foto: Liv Lilleslett

Lene Tollefsen Rodegård er hjelpearbeidar. For 10 år sidan var ho på tur til Zimbabwe. På turen fann dei fireåringen Tatenda på gata, det endra livet til dei begge.

Møtet med Tatenda er mykje av grunnen til at Lene Tollefsen Rodegård frå Nesbyen held fram med hjelpearbeidet, og framleis driv med det i dag. Møtet gjorde sterkt inntrykk på henne.

– Det er ei sterk historie. Eg kunne ikkje berre reise heim att og gløyme. Me fekk Tatenda inn på barneheim og han har vakse opp der, fortel Rodegård.

Forlate av foreldra

Rodegård fortel at Tatenda blei kasta ut på gata av foreldra sine som fireåring fordi han vart sjuk. Dei kunne ikkje ta vare på han.

– Dei trudde det var hiv, men det viste seg at han berre var forkjølt, fortel Rodegård. Ho fekk han inn på ein barneheim. Foreldra kom ikkje for å leite etter Tatenda.

– Han har klart seg bra, trass alt. Det var bra me fann han, han hadde ikkje overlevd på gata.

Rodegård fortel at han blei tatt vare på av dei eldre gategutane. Dei stal mat til han.

– Dei hadde aldri sett ein så liten gategut før, dei beskytta han, fortel Rodegård.

Rodegård har halde på med hjelpearbeid i over ti år, mykje på grunn av dette møtet. Det er ein stor del av livet hennar. Ho har sett og opplevd mykje, men møtet med Tatenda er spesielt.

– Det kjem eg alltid til å hugse, seier Rodegård.

Lene Tollefsen Rodegård og vesle Tatenda då dei fann han på gata. Foto: Privat

Rodegård fortel at Tatenda var stille, sjenert og redd i starten.

– Han har blitt ein fantastisk fin gut, eg er veldig stolt av han, seier Rodegård.

Ho dreg til Zimbabwe fleire gonger i året, og er der fleire veker om gongen. Då får ho gjort litt mens ho er der.

– Så eg og Tatenda har vore mykje ilag opp gjennom åra, fortel Rodegård.

Bygger samfunnssenter

«Midlands Children Hope Project», som er prosjektet til Rodegård, driv med mykje forskjellig.

I 2014 bygde dei ein ny barneheim med plass til 20 ungar. Rodegård fortel at målet er at dei skal bli sjølvdrivne. Dei har eigen grønsakhage, straum frå solceller og varmt vatn.

Barneheimen vart bygd i 2014. Foto: Privat

Barneheimen vart bygd i 2014. Foto: Privat

– Det har blitt ein heim, seier Rodegård.

Prosjektet driv og eit dagsenter for gatebarn. Dit kan ungane kome og få mat kvar dag. Dei driv og med kurs.

– Me vil gje dei kunnskap, så dei kan kome seg vekk frå gata, seier Rodegård. Dei rekrutterer og ungar frå dagsenteret til barneheimen.

Det nyaste prosjektet er eit samfunnssenter. Rodegård fortel at dei har kjøpt ei tomt på 12.133 kvadratmeter som dei skal bygge på. Senteret skal nyttast til mykje forskjellig. Dei vil ha kontor dei kan drifte prosjekt frå, og starte ein helsestasjon med spesielt fokus på jenter, for å nemne noko.

– Me vil og få til ein utsalsstad kor folk kan selje ting dei har laga, fortel Rodegård.

Dei har og starta eit resirkuleringsprosjekt kor dei resirkulerer plast.

I resirkuleringsprosjektet samlar dei inn plast til resirkulering. Foto: Privat

– Sidan mai i fjor har me samla inn fire tonn plast, fortel Rodegård.

Dei tilbyr og studielån, startlån til familiar og finansierer skulegang for 151 ungar.

Rodegård fortel at dei ikkje gjer jobben heilt åleine:

– Me har fått god hjelp frå Arkitektar utan grenser og Ingeniørar utan grenser til prosjektet, seier Rodegård.

Gjengen frå Zimbabwe er fornøgde med å vere i Norge. Foto: Liv Lilleslett

Norway Cup neste

No er det Norway Cup som står på planen for fotballaget frå Zimbabwe. Dei har gitt seg sjølv namnet «Hope Stars». Dei er 19 gutar i aldersgruppa 15-17 år og to leiarar som har tatt turen til Norge.

– Alle kjem frå ekstrem fattigdom og enkle kår, fortel Rodegård. – Dei har ikkje straum og vatn, og ikkje nødvendigvis mat på bordet kvar dag, seier ho.

Dei får møte ei heilt ny verd. Berre å kunne ta ein varm dusj er nytt for gutane.

– Ting som er heilt kvardagsleg for oss, er stort og overveldande for dei, fortel Rodegård.

Laget frå Zimbabwe er klare for Norway Cup. Foto: Liv Lilleslett

Ho syns det er stas og kunne vise fram nokon av gutane i prosjektet, som særleg nesningane, men og resten av Hallingdal har vore med og støtta.

Gjengen er innstilt på å vinne Norway Cup.

– Dei kjem ikkje heilt frå Zimbabwe for å tape, seier Rodegård med eit smil. Vinnarviljen kan ein ikkje seie noko på.

Tatenda sjølv er glad for å vere i Norge.

– Det er fantastisk! Eg vil spele mitt beste, me skal vinne, seier han.

Fra gatebarn i Zimbabwe til verdens største fotballturnering i Norge - Norway Cup

Første gang flesteparten på Hope Stars laget noensinne var utenfor egen by var da de leverte visumsøknadene på ambassaden i Harare.

Hope Stars er ikke et hvilket som helst fotballag. Laget består av 19 spillere i alderen 15-17 år og to trenere. Alle disse guttene er en del av Midlands Children Hope Project sitt utdanningsfond, fordi de kommer fra ekstrem fattigdom og sårbare familier. Flere av guttene har bodd og vokst opp på gata i Zimbabwes tredje største by, Gweru. De har hatt mange tøffe år på gata, og har sett og opplevd mer enn hva noe barn noensinne burde. 

Vil du, bedriften din eller noen du kjenner bidra økonomisk? Gi et beløp på denne spleisen, vipps et valgfritt beløp til 55715 (Midlands Children Hope Project), eller overfør til kontonummer 1720.27.01418 - merk beløpet med “Norway Cup”, eller kjøp en supporter t-skjorte tegnet av laget selv.

Hope Stars t-skjortene er tegnet av laget og selges for kr 300,- (man kan selvfølgelig velge å betale mer om man ønsker det). De kommer i størrelsene S, M, L og XL og kan sendes i posten mot at kjøper betaler frakt. Vipps kr 300,- til 55715 (Midlands Children Hope Project) - husk å skriv t-skjorte str og tlf eller epost så vi får avtalt levering.

Nå er de tidligere gatebarna straks klare til å sette seg på flyet til verdens største fotballturnering for barn og ungdom i Norge - Norway Cup. De kommer fra en virkelighet og et tøft liv på gata i et av verdens fattigste land, og skal sette seg på et fly og få sitt livs største opplevelse i noe så dagligdags som det Norway Cup er for oss her hjemme. Hvem har vel ikke vokst opp med Norway Cup i Norge? Hvem har vel ikke hatt brødre, søstre, venner og bekjente som har spilt på Ekebergsletta, og mange har kanskje selv vært med som spiller?

Denne turen er ikke bare en spennende opplevelse, men det er også noe de kommer til å huske for resten av livet. Det å komme rett fra townshipen i Mkoba og få lov til å oppleve Norge og Norway Cup er virkelig en fantastisk opplevelse og mulighet.

Hjemme i Zimbabwe er disse gutta store forbilder, ikke bare for barna som bor på barnehjemmet, men også for gatebarn, klassekameratene og resten av lokalsamfunnet. Det at de nå kan reise til den andre siden av jorden for å spille fotball og oppleve universet på Norway Cup er så stort at det nesten ikke kan beskrives med ord. Vi har likevel forsøkt å lage en liten liste over hva en opplevelse som Norway Cup har å si for Hope Stars laget:

• Barna vil få en større forståelse for verden utenfor deres eget lokalsamfunn. De vil få muligheten til å knytte vennskap og kontakter med folk fra resten av verden, og vil få en større innsikt og forståelse for kulturelle forskjeller og likheter på tvers av landegrenser og verdensdeler.

• Barna vil få en stor personlig vekst gjennom det å få nye opplevelser og perspektiver. Dette blir viktig for deres valg videre som for eksempel videre utdanning og prioriteringer for deres voksne liv. Det blir også viktig å kunne tenke “utenfor boksen” i forhold til hvordan de opplever sin egen hverdag.

• Barna vil kunne dele sine erfaringer og opplevelser de har fått på turen med lokalsamfunnet, som igjen vil gi lokalsamfunnet og nettverket deres i Zimbabwe en større forståelse for verden utenfor landegrensene.

• Barna vil oppleve samholdet, gleden og iveren som er knyttet til fotball under Norway Cup. Dette vil vi jobbe for at barna skal ta med seg tilbake til lokalsamfunnet og bygge videre på.

• Barna vil bli viktige rollemodeller for å representere Zimbabwe mens de er i Norge, men også for å presentere resten av verden for personene rundt dem når de er tilbake i Zimbabwe. Økonomiske og politiske strukturer gjør at “mannen i gata” i Zimbabwe ofte opplever at den vestlige verden jobber mot dem eller “ikke bryr seg”. Det å møte personer fra alle verdenshjørner vil bidra til å endre på dette. De vil møte mennesker som gjør at man blir fritatt stereotypier og avisoverskrifter, og man vil kunne skape et tettere samhold og forståelse på tvers av landegrenser og politiske agendaer.

Hope Stars på ambassaden etter å ha levert visumsøknadene.

For de aller fleste gutta var turen til ambassaden for å levere visumsøknadene 13 juni deres aller første tur utenfor egen landsby. Det var derfor en svært spent gjeng som satte seg i bussen grytidlig på morgenen. Stemningen var på topp fra start til slutt, og gjengen var helt klart spente.

Så kom dagen - 11 juli klokka 11:50 fikk vi endelig beskjeden vi hadde ventet på. Passene med godkjent visum er klare for avhenting. Gjengen som for bare noen uker siden tok sin første busstur til hovedstaden skal nå til Norge og Norway Cup. De skal ikke bare ta buss, de skal også fly for første gang, og gjett om det er med skrekkblandet frys at de grugleder seg.

Hope Stars er klare for Norway Cup 2023.

Har du mulighet til å bidra økonomisk til turen til Hope Stars kan du støtte denne spleisen. Har du donasjoner i form av klær, sko, fotballutstyr eller andre ting så send oss veldig gjerne en mail slik at vi kan avtale levering. Har du mulighet til å bidra med praktiske ting som mat, transport, opplevelser eller andre ting? Sammen med verdens beste heiagjeng og støttespillere skal vi sammen gi Hope Stars laget en reise og opplevelse for livet. Tusen takk til alle som bidrar! Har du lyst til å møte gjengen? Send oss en melding!

Reisebrev fra Kristin

Kristin ble fort vant til at barna likte å bli tatt bilder av, og det ble mange selfier på turen.

I mai reiste Kristin Nordtømme som frivillig gjennom vårt Håp-fagutvekslingsprogram. Her kan du lese hennes reisebrev fra turen.

“Der var 5 fantastiske uker i Zimbabwe over. Med det var ogsåbackpackerturen min over de siste 4 månedene ferdig. Jeg har alltid vært fascinert over Afrika, og hadde et stort ønske om å reise hit i løpet av turenmin. Men jeg visste at det ikke ville være trygt for meg å legge ut på en storreise alene som en hvit jente. Jeg fikk høre om Anita og MCHP av noen venner,og sånn startet drømmen min om å kunne reise til Afrika.

Etter å ha vært en måned i Sør-Afrika og jobbet med neshorngledet jeg meg veldig til å komme til Gweru og alle barna. Første inntrykk avZim var veldig bra. Og med god hjelp av Lene fant jeg en buss som jeg kunne ta fra Bulawayo til Gweru, til tross for noen stressa foreldre i Norge;) Jeg ble møtt med sang og dans med en gang jeg kom fram til barnehjemmet. Jeg blir alltid like imponert over hvor gode rytmer absolutt alle har. Barna har brukt den siste måneden på å prøve å lære meg og danse, men virker som om jeg har to venstrebein. Derimot har veldig mange fått en god latter:)

På barnehjemmet fikk jeg være med å følge de minste barna til skolen nesten hver dag. Det var mange inntrykk å ta innover seg, spesielt forholdet mellom lærer og elev. Alle barna ønsket å ta meg med til sin klasse og «vise» meg fram. Det som overrasket meg mest, var nok hvordan lærerne snakket om elevene. Her kunne lærerne stå foran hele klassen og forklare til meg hvor dårlig noen elever gjorde det. Den ene dagen ble en av guttene slått for å få mer disiplin inn. Dette er absolutt det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med. Men sammenliknes Zimbabwe med hvordan Norge var for 100 år siden, så er det ikke så forskjellig. Det rettferdiggjør ikke det å slå barn hos meg, men det gjør det litt lettere for meg å akseptere at det er sånn deres kultur er.

Ellers gikk dagene jeg tilbragte på barnehjemmet i å leke med de minste når de var ferdig på skolen. Jeg har fått vekket mange barndomsminner med å hoppe paradis og lekt masse boksen går. Kan ikke unngå å nevne at alle ELSKER å ta bilder. Så ble veldig ofte fotoshoots!

Nok en selfie med barna.

Har også fått prøve meg på å vaske klærne mine i stamp. Den første gangen sa Nokuthula at hun kunne hjelpe meg, altså ta over. Så tror hun ikke ble helt imponert. Men det gikk bedre og en smule raskere neste gang jeg prøvde meg. Veldig artig å lære meg, skal derimot innrømme at det er en ferdighet som kommer til å bli lite brukt.

En ferdighet som jeg derimot kan ta med meg er arbeidet som ble utført i hagen. Her var jeg med på å hente vann i brønnen, vanne grønnsakene og plante nye planter. Er så sjalu på klimaet de har i Zimbabwe. Avokadotrærne der nede er svære, skulle virkelig ønsket at jeg hadde et sånt tre i hagen, den gang ei...

MCHP har også prosjekter rundtomkring i lokalsamfunnet, slik som Håp-familiene. Jeg fikk være med til noen ulike familier. Her så jeg hvilke bedrift de har startet, og de gjorde det veldig bra! Jeg ble spesielt imponert over en gammel dame som hadde tatt til seg 5 barn. Hun har etter at organisasjonen begynte å jobbe med henne, laget en stor hage slik at hun har nok mat til å forsørge familien. Hun hadde et ekstremt pågangsmot og jeg ble inspirert av å se alt av det hun har fått til.

Denne damen er en av de som inspirerte Kristin under oppholdet hennes.

Jeg har nå kommet tilbake igjen i Norge til familie og vanlige rutiner. Savner absolutt den afrikanske livsstilen, folka som jeg har blitt kjent med og ikke minst solen. Jeg sitter igjen med mye god erfaring etter reisen min. Uvirkelig og litt trist at noe som jeg har gleda meg så lenge til plutselig er ferdig. Men det har vært en fantastisk opplevelse, hvor jeg virkelig har fått utviklet meg som person og har lært mye. Så tusen takk til MCHP som ga meg muligheten til å komme ned til barnehjemmet og få med meg alt det gode arbeidet som virkelig er med på å løfte samfunnet og gjøre en forskjell i livet til disse barna. Gleder meg til å treffe alle sammen igjen.

Takk for meg<3”

Har du lyst til å vite mer om det å reise på Håp-fagutveksling slik som Kristin? Les mer her.

Vil til Norway Cup: – Me treng pengar til pass, flybillettar, vaksinar og visum (Hallingdølen, 07.06.23)

Lene Tollefsen Rodegård drøymer om å gi ungane på barneheimen i Zimbabwe ei oppleving for livet gjennom ein tur til Norge og Norway Cup. Foto: Privat

Lene Tollefsen Rodegård har ein Norway Cup-draum for ungane frå Midlands Children Hope Project.

Då Rodegård frå Nesbyen reiste som frivillig til Zimbabwe for over ti år sidan, snudde det opp ned på livet hennar.

Ho returnerte og bygde opp ein hjelpeorganisasjon. No har ho lyst til å gi ungane frå townshipen i Mkoba ei oppleving for livet.

Ho vil ta dei med på Norway Cup, alt til sommaren. Søknaden vart godkjend i februar, og Norway Cup finansierer alle utgifter knytt til registrering, overnatting, mat og transport i løpet av turneringa. Alt anna må organisasjonen finansiere sjølv.

– Me treng pengar til pass, flybillettar, vaksinar og visum for alle dei 21 personane som skal delta, skriv Rodegård til Hallingdølen.

Ho reknar med ein kostnad på 280.000 kroner totalt, i tillegg til andre ting dei treng, som klede og treningsutstyr.

Støtte frå fleire klubbar

Dei har fått med seg klubbane Hallingdal FK, Grei og Suldal som vennskapsklubbar. Desse skal hjelpe til med treningsutstyr og liknande.

Og planen er at når laget kjem til Norge, skal dei ha nokre dagar før og etter turneringa der dei reiser til Hallingdal og Suldal for å sjå kvar leiarane voks opp.

Kvart år arrangerer Lene Tollefsen Rodegård «Nesbyen gir tilbake», eit innsamlingsarrangement i heimbygda. Foto: Evy Myhre

– Tatenda som me fann på gata fyrste gongen eg var i Zimbabwe skal vere med. Han er mykje av grunnen til at eg starta prosjektet, og det blir ekstra spesielt å gi han moglegheita til å sjå korleis eg voks opp, seier Rodegård.

Mange er fattige

Alle spelarane på laget ho håpar å få med til Norge er i alderen 15 til 17 år.

Zimbabwe er eit land prega av fattigdom og arbeidsløyse. Mange av ungane har ikkje vore utanfor eigen by, langt mindre landegrensene. Ein tur til Norge og fotballturneringa vil gi dei opplevingar på mange plan, meiner Rodegård. Ho påpeiker korleis dei unge deltakarane kan utvikle seg personleg.

– Dei vil få ei forståing for verda utanfor deira eiga lokalsamfunn, og knyte kontakt og vennskap med folk frå resten av verda. Det kan påverke kva val dei tek for framtida, meiner ho.

Hjelp oss å komme til Norway Cup 2023

De siste årene har vi hatt en ambisjon om å kunne stille med et lag på Norway Cup med barna vi jobber med. I februar 2023 fikk vi søknaden til Norway Cup innvilget, og vi jobber nå med å sikre finansieringen for å kunne realisere drømmen om å komme til Norge for å spille fotball med lag fra hele verden.

Støtt turen til Norway Cup ved å vippse til 55715 (Midlands Children Hope Project) eller overføre et valgfritt beløp til vår donasjonskonto 1720.27.01418 - merk beløpet Norway Cup. 

Om organisasjonen

Siden 2012 har Midlands Children Hope Project jobbet med sårbare familier og barn i Midlands-regionen i Zimbabwe. Vi har en rekke ulike prosjekter som bidrar til nødhjelp, kunnskapsutveksling og entreprenørskap i lokalsamfunnene vi jobber. Vi mener at hvert barn og hver familie er unikt, og har sin egen situasjon og forutsetninger. Det er disse vi tar utgangspunkt i når vi motiverer dem til å bruke egne interesser og evner for å skape en bedre hverdag for seg selv og de rundt seg på kort- og lang sikt. 

MCHP betaler i dag skolegangen til mer enn 150 barn gjennom et utdanningsfond. Vi tilbyr også studielån for videregående og høyere utdanning. Vi drifter et dagsenter for gatebarn i byen Gweru, og et barnehjem for tidligere gatebarn i townshipen Mkoba. Vi har faste "ungt entreprenørskap" prosjekter hvor barn og ungdom kan lære å utvikle sin egen arbeidsplass i et land hvor man gjerne ikke får jobb etter endt utdanning. Vi har også egne entreprenørskap- og mikrofinansieringsprogrammer for familier slik at de kan skape en stabil inntektskilde for seg selv. Gjennom et samarbeid med Ingeniører Uten Grenser og Arkitekter Uten Grenser utvikler vi nå et sirkulært og bærekraftig samfunnssenter hvor alle prosjektene skal driftes fra. Her kommer vi blant annet til å ha kontorer, klasserom, helsestasjon, co-working space, ulike workshops, grønnsakshage, resirkuleringsanlegg, vannoppsamling og lekeplasser. Alt tar sikte på at senteret skal kunne bygge seg opp til å stå på egne bein, og ikke være avhengig av donasjoner utenfra på lang sikt. Les mer om arbeidet til Midlands Children Hope Project på www.hopeproject.no

Om laget

Fotballen organiseres gjerne løst gjennom vennekamper og uformelle lag i lokalsamfunnet. Gjennom MCHPs arbeid for å komme til Norway Cup har man lagt opp til uformelle kamper i lokalsamfunnet, og hatt faste fotballtreninger med barna i prosjektet. Da muligheten for å still et lag på Norway Cup kom, etablerte vi laget "Hope Stars Football Club". Dette består av 20 barn både fra barnehjemmet og fra de andre prosjektene våre. Alle er barn som sjelden eller aldri er utenfor sitt eget lokalsamfunn. Laget består av fire trenere, hvorav to skal være med til Norway Cup. Den ene er tidligere gatebarn og beboer på barnehjemmet, mens den andre er en av de lokalt ansatte som har vært med organisasjonen i mange år. Laget følges tett opp av MCHP i Norge, og vår lokale samarbeidspartner i Zimbabwe: Midlands Children Hope Trust (MCHT). 

Budsjett og finansiering

Norway Cup finansierer alle utgifter knyttet til registrering, overnatting, mat og transport uken turneringen finner sted. Andre utgifter må vi selv finansiere gjennom private sponsorer. Den største utgiftsposten vi har er derfor å sikre pass, visum, vaksinasjon og flybilletter for alle som skal delta. Totalt trenger organisasjonen 280.000 kroner i støtte for å kunne realisere turen til Norway cup. Ambiasjonen er at det fordeles mellom støtte fra innsamlingsaksjoner, donasjoner fra bedrifter og privatpersoner fra andre partnere i MCHPs nettverk. 

Gutta trenger også fotballsko, leggbeskyttere, klær, mat, transport og andre ting. Eller kanskje har du lyst til å ha en av de på besøk noen dager når de kommer til Norge? Send oss en melding om du ønsker å hjelpe! 

Vi har fått donasjon til tomta!

Det er med stor glede og takknemlighet at vi kan dele at Bakke Invest AS har gitt en helt fantastisk donasjon på hele 700.000 kroner til selve kjøpet av tomta vi nå har landet i Mkoba!

TUSEN HJERTELIG TAKK for tidenes gave!! Dette betyr jo faktisk at alle midlene vi får inn til samfunnssenteret vil kunne gå direkte til selve utviklingen, og ikke til å betale for tomta!

Målet vårt med å klare å starte byggingen på det nye samfunnssenteret på nyåret har aldri vært nærmere, og vi håper og tror at vi nå skal klare det! På det nye samfunnssenteret vil det bli både kontorer, bedriftssenter, klasserom, workshops, helsestasjon, resirkuleringsstasjon, grønnsakshage, frøbank, butikk, co-working space og restaurant/kafe for å nevne noe.

Tusen tusen takk til Bakke Invest AS for tidenes tillitserklæring og gave! Vi gleder oss til å vise dere hvor mye dette betyr!

Har du eller noen du kjenner lyst til å støtte det nye samfunnssenteret? Da hører vi veldig gjerne fra deg!

Med vennlig hilsen
MCHP-teamet

Vi har kjøpt tomt til samfunnssenteret!

Vi er så utrolig glade og stolte over å endelig kunne dele denne nyheten med dere! Vi har nemlig endelig kjøpt en ny tomt i townshipen, Mkoba!

Vi har ventet i 7 lange år på dette, og første gang vi søkte om tomt var da det første huset på barnehjemmet var ferdigstilt i 2015. Det har vært en enormt lang, krevende og vanskelig vei å komme hit, og vi er utrolig takknemlige for alle som tålmodig har ventet på oss i alle disse årene. Lederne våre i Zimbabwe, Question og Happiness, har vært på rådhuset nesten daglig i alle disse årene og banket på kontordører, og vi har hatt møter med både ordfører, rådmnn og andre - uten at det har ført noen som helst vei.

Nå er imidlertid endelig alt klart, og 12.133 kvadratmeter i hjertet av Mkoba er vårt. Til sammenligning er tomten til barnehjemmet på 5000 kvadratmeter. Den nye tomta ligger rett ved hovedveien fra byen Gweru, noe som gjør at man enkelt kan komme seg hit til fot uansett hvor i Mkoba man bor. Det er også et naturlig stoppested om man tar bussen fra byen, og vi blir med dette enda mer synlige for lokalsamfunnet, og kan nå ut til enda flere mennesker med prosjektene våre.

Akkurat nå jobber vi med Arkitekter Uten Grenser og Ingeniører Uten Grenser for å planlegge og tegne senteret. De vil hjelpe oss med å skape det mest miljøvennlige, kostnadseffektive og bærekraftige samfunnssenteret som overhodet mulig, og etter første presentasjon er vi så imponert over den jobben de har lagt ned.

Målet med samfunnssenteret er å bli en innovasjonshub hvor vi skal inspirere barn og voksne til å starte egne prosjekter og skape en inntekt for seg selv, ved å bygge videre på og dra nytte av egne evner og potensiale. I et land med 95% arbeidsledighet må man være sin egen lykkes smed, og entreprenørskap, kreativitet og muligheter står i fokus. Gjennom flere år har vi sett at det å investere i folks potensiale, og skape vekst på deres premisser skaper store ringvirkninger for hele lokalsamfunnet, og det gir en langsiktig og bærekraftig endring. Vi vil derfor bygge kontorer, klasserom, verksted, håndverksrom, co-working space, kafe, grønnsakshage, frøbank, resirkuleringsstasjon, helsestasjon og mye mer på det nye samfunnssenteret.

Vi er så spente på å vise dere planene, og gleder oss til å gjøre en enda større forskjell i lokalsamfunnet! Tusen takk for at dere har troen på oss! Les hele historien om tomtekjøpet i det ekstraordinære nyhetsbrevet vårt her.

Vi håper vi har alle våre fantastiske støttespillere og sponsorer med oss på laget når vi nå går i gang med arbeidet for å komme i mål med dette. Hvis du vet om noen som kunne tenke seg å hjelpe oss på veien til det nye samfunnssenteret, så send oss veldig gjerne en melding!

Tusen takk til alle som tror på oss!

Med vennlig hilsen
MCHP-teamet